Middag på lesesalen - Del 3

Flere middager finner du her (del 1) og her (del 2). 

Kanskje du allerede har sommerferie? Eller er du midt i innspurten? Slutten av mai er uansett ikke en tid som man har lyst til å tilbringe innendørs over grytene. Her er enda tre middager som kan lages med få fasiliteter, enten i lesepausene, eller på snarturen hjemom mellom stranda og parken (eller i parken, selvfølgelig).

Uansett, lykke til på det dere måtte ha (hatt) av oppgaveinnleveringer og firetimerstester! Jeg kommer nok til å prioritere et normert studieløp framfor blogg de neste dagene, men snart - over helgen - blir det fri og fjas!

Uten noen fasiliteter

Utstyr: Skarp kniv, skjærebrett

Bønne- og tunfisksalat

Handleliste: Bønner og tunfisk på boks, rødløk, olivenolje

Bruk oppskriften på bønne- og tunfiskpålegg, men erstatt majonesen med olivenolje og ikke mos bønnene. Du kan gjerne også ha litt grønn salat eller andre grønnsaker i.

Med vannkoker

Utstyr: Skål med lokk, skarp kniv, skjærebrett

Instant havregrøt

Handleliste: Lettkokte havregryn, nøtter, tørket frukt, tørrmelk

Du kan selvfølgelig ha oppi hva du vil, eller bare koke den på vann. Slå deg løs med disse tipsene!

Med mikrobølgeovn

Utstyr: Mikrosikker skål med lokk, skarp kniv, skjærebrett

Risotto i mikrobølgeovn

1 porsjon

1/2 ss smør

1 liten løk, hakket

1 fedd hvitløk, hakket

1 dl* aboriris

1/4 - 1/2 buljongterning

1 1/2 dl* vann

3/4 dl* eplejuice

1 tomat, i biter

1 bit parmesan 

*jeg hadde ikke desilitermål på lesesalen, og brukte derfor en liten kopp istedet. Det fungerte fint!

Legg løk og hvitløk i skålen sammen med smøret. Har du ikke smør, kan du godt bruke olje eller rett og slett droppe det. Smøret gir god smak, men det går fint an å lage retten uten det. Sett skålen i mikrobølgeovnen og kjør på full effekt til løken er myk. For meg tok det 2 minutter. Tilsett deretter risen, buljongen og omtrent en tredjedel av væsken og sett tilbake i mikrobølgeovnen. La den gå på full effekt til risen er ferdig, det tar omtrent 10 minutter. Underveis stopper du et par-tre ganger, rører om og har oppi mer væske hvis det begynner å bli tørt. Omtrent halvveis putta jeg også oppi en tomat. Når risen er ferdig rører du inn parmesanen.

En grønnskolling

For første gang i mitt liv bor jeg i leilighet med balkong, og jeg prøver å utnytte det lille utearealet til å plante ting og tang, både for å pynte litt og for et lite tilskudd av ekstremt kortreist mat til middagen. Det går litt så som så.

Spinaten synes å trives! Spinat kan være ganske dyrt, så det hadde vært fint å lykkes med den.

Blomkarse er mest for pyntens skyld, men den er spiselig, og kan brukes i salater og lignende.

Disse jordbærplantene må jeg innrømme at jeg har kjøpt, men det virker i alle fall som om de klarer seg fint i sola. Bærene skal bli en slags blanding av markjordbær og vanlige jordbær.

Tomatplantene, derimot. Dette er den eneste overlevende jeg har igjen, og hvis den fortsetter å vokse i denne farten har jeg ikke tomater før juletider. Jeg hadde jo en hel haug viltvoksende tomatplanter i vinduskarmen i fjor, så her trodde jeg faktisk at jeg ville briljere. Men den gang ei.

For ikke å snakke om salaten. De første jeg plantet begynte å vokse som salater skal, med blader rett over jorda. Dessverre klarte jeg å ta livet av dem, og de nye jeg plantet har bare vokst seg til lange stilker. Teite salat.

Men det er tross alt bare min andre sesong som urban gartner (eller noen som helst slags gartner, egentlig), så jeg har vel en del igjen å lære.

Middag på lesesalen - Del 2

Flere middager finner du her (del 1) og her (del 3). 

Håper dere sitter konsentrert over pensum! Eller, det gjør du åpenbart ikke, siden du leser dette. Ikke jeg heller, for så vidt, siden jeg skriver dette. Vel, vi kan i alle fall late som om vi er flinke studenter ved å lage middag på lesesalen i stedet for å dra hjem (da får vi jo mer tid å kaste bort på Facebook).

Dagens første rett kan du lage akkurat som den står, den andre krever litt mikrobølgeovntriksing. Dessuten har Kristine laget en splitter ny couscoussalat med rosiner og brokkoli! Mer trengs ikke for å gjøre lesingen til en fest.
Flere middager du kan lage på lesesalen finner du her.

Uten noen fasiliteter

Utstyr: Skarp kniv, skjærebrett

Kål- og kikertsalat

Handleliste: Kål, kikerter på boks, sennep, sitron, olivenolje, gulrot

Men hva gjør jeg med restene? Resten av posen med gulrøtter kan du spise som snacks (fortrinnsvis i en pause, det er ikke så kult med folk som spiser gulrot på lesesalen), eller snike inn i gryteretter, supper eller salater. Kålen kan brukes til kålsalat (pålegg), men det er ikke krise hvis du ikke greier å bruke opp hele med en gang. Oppbevarer du den kaldt, holder kålen seg i mange måneder!

Med mikrobølgeovn

Utstyr: Mikrosikker skål med lokk, skarp kniv, skjærebrett

Rød fiskesuppe

Handleliste: løk, karri, potet, tomater på boks, fiskebuljong, timian, chili, fisk

I stedet for å blanke løken i stekepanne, legger du den bare i formen sammen med litt fett og kjører i mikroen ett minutt eller to. Deretter tilsetter du de andre ingrediensene og følger oppskriften. Bruk form med lokk.

Fisk er ideelt hvis du har en butikk med ferskvaredisk i nærheten av campus. Da er det bare å gå i disken og be om en fiskefilet, og du slipper å kjøpe mer enn det du trenger. Kutt også ned til én potet, dropp tomatpuré, og bruk kanskje litt mindre buljong, så får du en god porsjon til ett menneske. 

Hvis du ikke har ferskvaredisk er det ingen krise, du kan godt kjøpe en hel pakke med frossen fisk. Med mindre du har fryser tilgjenglig må du imidlertid huske å varmebehandle all fisken med en gang. Da holder den seg lenger. Et annet alternativ er å alliere seg med noen andre sultne lesesalsokkupanter og lage mat sammen – det er hyggelig også!

Men hva gjør jeg med restene? Boksetomater kan brukes til en enkel tomatsuppe eller tomatsaus. Pasta med tomatsaus er kjempeenkel lesesalmat! Kjøper du en liten løk slipper du å få rester av den - sjalottløk er litt dyrere enn vanlig løk, men veldig lurt når man skal lage små porsjoner. Får du fisk til overs kan du lage plukkfisk av fisk, potet, løk og smør.

Med vannkoker

Utstyr: Skål med lokk, skarp kniv, skjærebrett

Couscoussalat med brokkoli og rosiner

1–2 porsjoner

1/2 kopp couscous
1/2 brokkoli
1/2 liten rødløk
1 neve mandler, grovhakket
1 neve rosiner
balsamicoeddik
olivenolje eller smør
salt og pepper

Kok opp vann i vannkokeren. Mål opp couscous og putt i en skål. Hell en 1/2 kopp kokende vann over couscousen og dekk til med et lokk (mangler du lokk kan du bruke en tallerken, skjærefjøl eller lignende). Det tar omtrent 4 minutter før couscousen er ferdig. Imens kutter du opp grønnsakene. Bland deretter det hele sammen. Smak til med olivenolje (eller smør, hvis du tilfeldigvis har glemt å kjøpe olje, men har en pakke med smør stående), balsamicoeddik, salt og pepper.

Men hva gjør jeg med restene? Brokkoli og rødløk kan brukes i flere salater eller varme retter. Jeg synes også at dampet brokkoli med smør og litt salt er helt nydelig (mellommåltid?)! Rosiner og mandler spiser du som snacks.

Middager du kan lage på lesesalen

Flere middager finner du her (del 2) og her (del 3).

Folketettheten på lesesalen har fordoblet seg i løpet av de siste ukene, og kanskje blir det i alt eksamensstresset veldig lett å kjøpe seg middag i kantina heller enn å lage klar noe hjemme på forhånd. Det finnes imidlertid et tredje alternativ; å lage seg middag på lesesalen. De neste dagene skal søstra mi og jeg presentere middagene vi tyr til når sulten gnager, eksamen nærmer seg og vi ikke har fått planlagt noe fra før.

Det er forutsatt at du har kniv, boksåpner, salt, pepper og noe å spise av og med. Hvis ikke er dette noe du bør skaffe deg! Alternativt kan du spørre pent om å få låne en tallerken og litt bestikk på kantina, og ting som salt, pepper og sitronsaft kan du også ofte snylte her (du har jo tross alt subsidiert den – med cirka en dråpe i havet – gjennom semesteravgifta!). Det er også en fordel å ha tilgang til et kjøleskap på campus til eventuelle rester, eller i det minste et sted å oppbevare tørrmat som blir til overs. Hvis ikke kan du ta det med hjem om kvelden (for du drar vel tross alt hjem på et tidspunkt).

Det kommer tre retter hver gang: Én som kan lages hvis du har vannkoker, én du kan lage i mikrobølgeovn, og en du kan lage uten noen fasiliteter.

Med vannkoker

Utstyr: Skål med lokk

Makaroni med erter

Handleliste: frosne erter, makaroni, smør

Både makaroni og erter skal helst koke, men siden det ikke er snakk om mer enn 3-4 minutter går det an å lage retten ved å bruke vann fra vannkoker, og la pasta og erter stå under lokk i 5 minutter. Hvis ertene er frosne, vil jeg anbefale å tine dem først, så kjøler de ikke ned vannet.

Men hva gjør jeg med restene? Ertene du får til overs kan du koke for seg, og bruke dem i salater eller mose sammen med litt smør og krydder og spise på brødskiva. Nam! Oppbevares i kjøleskap på campus hvis du har, eller så tar du det med deg hjem.

Med mikrobølgeovn

Utstyr: Mikrosikker skål med lokk

Kjapp kikertkarri

Handleliste: garam masala, chilipulver, kikerter og tomater på boks, naturell yogurt, ris, olje, ris

Kok opp ris. Beskrivelse av hvordan du lager ris i mikroen står på baksiden av rispakka. Hell risen over i en annen skål så lenge, og putt krydderet + litt olje i skålen. Kjør dette i mikrobølgeovnen i 30 sekunder. Putt oppi kikerter og tomater og la mikroen gå til det hele er varmt, kanskje 2-3 minutter. Smak til med salt og pepper. Maten er ferdig! Hvis risen er kald nå putter du den oppi sammen med kikertene og setter det hele tilbake i mikroen i 1 minutt er så.

Men hva gjør jeg med restene? Spiser du ikke opp hele karrien kan du varme den opp og spise til lunsj dagen derpå. Og yoghurten er jo perfekt dessert eller mellommåltid!

Uten noen fasiliteter

Utstyr: Skarp kniv, skjærebrett

Wrap med bønnepostei og grønnsaker

Handleliste: wraps eller lomper, smørbønner på boks, hvitløk, soltørket tomat, sitronsaft, olje, grønnsaker etter smak

Lag bønnepostei, men i stedet for å bake hvitløken, hakker du den og blander inn rå (da blir den skarpere på smak, så ha oppi ett og ett fedd og smak til). Smør posteien utover en wrap, ha over grønnsaker i biter og brett den sammen. Jeg synes denne blir kjempegod med bare tomat, agurk, litt ruccola, og en avokado hvis jeg føler meg ekstravagant.

Men hva gjør jeg med restene? Posteien kan puttes i en liten boks og oppbevares i kjøleskap i noen dager – om du enten har tilgang til kjøleskap på campus, eller om du tar den med hjem om kvelden (noen timer i romtemperatur går greit). Resten av ingrediensene kan oppbevares i romtemperatur.

Pent brukt #8

Gratulerer med gårsdagen! Håper alle hadde en strålende feiring. Dagen min besto av masse god mat i diverse hyggelig selskap, langs en rute der jeg holdt meg mest mulig borte fra kaoset i Oslo sentrum.

Antrekket for anledningen var en kremhvit, 60-talls blondekjole, som jeg kjøpte i en supersøt og altfor dyr bruktbutikk i Marais første gang jeg var i Paris for fire år siden.

Jeg tror jeg betalte nærmere 80 euro for den, og jeg var veldig i tvil om den var verdt et så stort innhugg i min (da) videregående skoleelev-lommebok, men siden fransken min ikke var helt på prutenivå endte det med at jeg kjøpte den til prisen som stod. Siden den gang er den brukt mange ganger (og sydd ut én gang) – den er fin nok til de festligste anledninger, og enkel nok til litt mer uformelle sammenkomster.

Pimp your havregrøt!

Havregrøt er visstnok blitt trendy. Ikke så rart, studenter er jo gjerne foregangspersoner når det gjelder denslags, og er det noe jeg forbinder med havregrøt, så er det fattige studenter. Havregrøt er nemlig (i tillegg til å være trendy) noe av det billigste du kan spise, og det metter godt. Da søstra mi hadde Spis-for-en-tier-per-dag-uke, var havregrøt en av frokostene hun tydde til (1,1 kr per porsjon, fant hun ut).

En annen ting jeg liker med havregrøt, er at det er så mange variasjonsmuligheter! Den kan gå fra å være veldig kjedelig, til frisk og sunn, til deilig og usunn. Til frokost forsøker jeg selvsagt å legge meg på frisk og sunn-linja. I dag, for eksempel, lagde jeg havregrøt kokt sammen med et eple i biter, litt salt og en dæsj agavesirup, og kiwi og supersunne chiafrø på toppen.

Her er noen tips til frokostgrøtvariasjoner:

Nøtter: Du bruke både hakkede nøtter som du strør på toppen eller blander inn til slutt, eller male dem fint og erstatte noe av havregrynet med dem. Et annet alternativ er å røre inn nøttesmør (hjemmelaget peanøttsmør, for eksempel) – det gir grøten en deilig, kremet konsistens.

Frø: Strø på toppen, eller kok dem sammen med grøten. Linfrø og chiafrø (kjempedyre, kjøp dem på iherb.com) inneholder masse omega-3!

Andre typer gryn: Man kan lage grøt på alle mulige typer gryn. Prøv med hele byggryn (men husk at de må bløtlegges over natta først), quinoa eller rett og slett sammalt hvetemel. En lur måte å gjøre grøten ekstra fiberrik på, er å tilsette kli.

Søtning: Det er greit å holde sukkerinntaket på et minimum i alle fall til frokost, men havregrøten blir jo gjerne litt bedre med noe søtning. En dæsj agave- eller lønnesirup er bedre enn raffinert sukker. Du kan også prøve å koke grøten med en most banan – den fungerer som søtning, og gjør grøten mer mettende.

Frukt og bær: Både frisk og tørket frukt gjør grøten hyggelig å se på og friskere på smak! Jeg kan ikke komme på noe frukt som ikke egner seg som topping på havregrøt. Bær kan gjerne brukes frosne. Hvis frisk frukt blir litt i dyreste laget, eller du lever i et veiløst samfunn uten importmuligheter og det er midtvinters, kan du bruke syltetøy også – bare pass på sukkerinnholdet.

Diverse smakstilsetning: Kanel er en klassiker. Å koke grøten med vaniljestang gir også veldig god smak. En vaniljestang kan brukes flere ganger, bare skyll og tørk den mellom hver gang.

Hvordan lager dere frokostgrøt? Legg gjerne igjen noen lure tips i kommentarfeltet!

En tidligere frokost, den gang med most banan, chiafrø og blåbær, om jeg ikke tar feil.

Sparetips: Gå til tannlegen!

Her kommer et sparetips fra min søster som de fleste sikkert er klar over, men har en tendens til å glemme allikevel ... Sørg for å møte sommeren med et blendende smil!

Det kan kanskje virke ulogisk; hvordan kan det å svi av hundrevis av kroner på tannlegebesøk kalles et sparetips? Jeg har imidlertid tro på at du skjønner hvor jeg vil hen. Faktum er at det å gå til tannlegen med jevne mellomrom kan spare deg mange penger i det lange løp. Av å til kan det faktisk lønne seg å tenke litt lenger frem i tid enn neste eksamen. Du skal tross alt leve med tennene dine resten av livet.

Allikevel er det veldig mange studenter som ikke går til tannlegen i det hele tatt. Det er kanskje ikke så lett å komme seg opp i tannlegestolen når man ikke lenger får årlige innkallelser fra tannhelsetjenesten? Eller kanskje det er tannlegeskrekken som er problemet? Økonomien bør det iallefall ikke være. Det er billigere å betale 500 kroner for en tannlegeundersøkelse og få has på et begynnende hull, enn å ta hele tanna. Da blir det nemlig innmari dyrt!

Når det er sagt så må jeg innrømme at jeg nok ikke hadde gått til tannlegen så ofte jeg heller, dersom jeg ikke stadig hadde fått påminnelser, og økonomisk støtte, fra mine foreldre. Slik har jeg sluppet unna de verste tannlegesmellene. Hvis ikke hadde det kanskje gått med meg som med ei venninne, som, da hun ikke kunne utsette tannlegebesøkene lenger, måtte borre fire hull, ta en rotfylling (som det gikk infeksjon i, og derfor måtte opereres) og operere ut en visdomstann. Visdomstanna måtte hun nok ha fjernet uansett, men mange av de andre utgiftene kunne hun ha spart dersom hun hadde oppsøkt tannlegen litt tidligere. Her i Trondheim har vi dessuten en ordning der studentsamskipnaden dekker halve beløpet for en tannhelsesjekk, så da er det iallefall ingen grunn til ikke å gå! Kanskje finnes det lignende ordninger på andre studiesteder også?

I tillegg er det selvfølgelig viktig å ta vare på tennene sine i hverdagen også. Pusse morgen og kveld, ta fluortabletter og bruke tanntråd. For bruke tanntråd gjør du vel?

Elsk din nesle

Når du er ferdig med å gå i tog eller hva du nå måtte finne på å gjøre denne strålende (i Oslo, i alle fall) 1. mai-dagen, synes jeg du skal gjøre en innsats for næringsinntaket ditt de neste månedene og fylle fryseren med brennesle! Bruk den til å lage pesto, suppe, pastasaus eller noe helt annet. Til glede for nye lesere og som påminnelse for de som har fulgt meg litt lenger – her er en reprise på innlegget jeg postet om brennesle for nøyaktig ett år siden:

Ordet matauk kom visstnok inn i det norske språk under krigen, da behovet for å supplere den daglige kosten med mat sanket fra skog og mark økte som følge av rasjonering og knapp tilgang på mat. Men selv om krigen heldigvis er over for lenge siden, er det ingen grunn til ikke å benytte seg av ressursene som du kan finne praktisk talt utenfor din egen stuedør - helt gratis.

De vanligste formene for matauk er nok plukking av bær og sopp. Det er ennå litt tidlig for den slags, og for oss byboere krever det dessuten en aldri så liten innsats, da man som regel må oppsøke landens strøk for de beste plukkestedene. Planten jeg skal ta for meg i dag finnes i de fleste bakgårder, den er proppfull av vitaminer og mineraler, den kan brukes til så mangt og litt mot er alt som kreves for å skaffe den i hus. Det er selvfølgelig brennesle jeg snakker om, og den er best nå!

Ta med deg en pose, en kjøkkensaks og oppvaskhansker, og legg i vei til nærmeste brenneslested. De vokser typisk i grøftekanter, i bed som ikke har vært luket på en stund, under buskas og lignende -- ærlig talt, dere vet sannsynligvis godt hvor de  er å finne (ublide møter med brennesle i barndommen prenter seg lett inn i sinnet). Oppvaskhanskene beskytter mot å bli brent, så det er bare å plukke i vei. Fokuser på små planter og grønne toppskudd -- de er best.

Vel hjemme legger du brenneslene utover et avispapir og fjerner stilker, rusk og småkryp. Så skyller du dem godt og forveller dem. Det gjør du ved å putte dem noen minutter i kokende vann, til de faller sammen. Frys dem i passende porsjonspakninger (omtrent 100 g pleier å være greit).

Brenneslene brukes på samme måte som spinat. Fyll opp fryseren, så trenger du ikke å kjøpe spinat før langt ut på vinteren!