onsdag 26. september 2012

Pent brukt #9

Dette ser for dere kanskje ut som et helt vanlig, svart skjørt, men dere aner ikke hvor lenge etter jeg har lett etter dette. Bruktbutikk eller ei – enten har de vært for korte, eller for lange, eller for store i livet, eller for stramme over hoftene, eller bare feil. Dette er ingen av delene, faktisk helt perfekt.


Det ble kjøpt i en bruktbutikk i Brighton i sommer for 15 pund.

Bordet – som strengt tatt ikke er mitt – er forøvrig også et typisk pent brukt eksemplar. Det sto igjen i et kollektiv, ensomt og forlatt. Og nå står det hos meg.

Også må jeg beklage at det er litt stille på bloggen. Jeg er i full gang med masterstudier, så jeg prioriterer aktiviteter som enten gir uttelling i form av studiepoeng eller spenn om dagen. Men det kommer et innlegg i ny og ne, altså.

lørdag 15. september 2012

Kall meg en krakk

Jeg har jo tidligere gitt uttrykk for min begeistring for krakker – de tar liten plass og har mange bruksområder. Selv har jeg tre, som jeg i likhet med det meste annet jeg har av møbler er knabbet fra loft og kjellere hos slektningene mine. Alle sammen er i stålrør, av den typen man kan finne overalt på loppiser og brukthandler, men mens to av dem er i fin svart skai, har den ene hatt et slitt, rødt trekk som ikke egentlig passet så godt med resten:


Men det er jo verdens minste problem å fikse. Fram med skrutrekker og hammer.


Først skrudde jeg av beina.


Og så polstret jeg hjørnene, som i utgangspunktet var uten polstring og derfor ganske slitt, med litt vatt. Jeg festet den rett og slett med fryseteip siden det var det jeg hadde, og det funket strålende. Den syntes jo ikke når voksduken kom oppå.

Fryseteip er åpenbart et uunnværlig hjelpemiddel i hverdagen min.
Jeg klippet ut en passende firkantet bit med en fin voksduk, og festet den stramt i hver side.


Så fant jeg fram stifter og hamret i vei. Det hadde sikkert vært enda lettere om jeg hadde hatt en sånn stiftepistol, men det funket fint med stifter og hammer også – man må bare passe på at man får feste stoffet ordentlig i brettene. Jeg begynte på midten av hver side (der jeg hadde festet teipen), og jobbet meg utover til hjørnene.


Til slutt klippet jeg av det overflødige stoffet i hjørnene, skrudde på beina igjen, et voila! En finfin prikkete krakk:


Når det gjelder interiør, er jeg nok for litt moderasjon i mangfoldet. Jeg synes i alle fall den passer litt bedre sammen med krakkevennene sine nå.


søndag 9. september 2012

Plommetid

Planen min i går var egentlig å dra på Blindern for å la meg forvirre av Walter Benjamin. Men på veien plasserte skjebnen noen plommer i mitt synsfelt, de lokket og lurte med subtil rødme og fikk meg til å stanse sykkelen, spandere litt studielån på to kurver og sykle hjem igjen for å sylte. For mens Blindern etter all sannsynlighet også står i november, er plommesesongen så kort, så kort (ganske kort, i alle fall), og ærlig talt, Walter – vi kommer vel til å tilbringe nok tid sammen denne høsten uansett.

 
Jeg lagde to forskjellige syltetøy – et med noe rabarbra som jeg frøs ned tidligere i sommer, og et som fikk smak av stjerneanis og kanel. Begge to er helt nydelige. Min eneste bekymring nå er at jeg kommer til å spise opp alt før nyttår. Dessuten er jeg litt sur på foreldrene mine for at de hugget plommetreet de hadde i hagen (for å bygge GARASJE! Pøh.). (hvis noen tilfeldigvis har et plommetre til overs er det bare å si i fra, altså.)


Jeg gidder ikke å rense plommene for steiner, men bare teller dem før jeg hiver dem hele oppi en gryte. Da kan jeg bare plukke dem ut når syltetøyet er ferdig, og steinene har løsnet helt av seg selv. Jeg mistenker også at det er en del pektin i steinene, som gjør at syltetøyet stivner bedre – det er i alle fall det i sitrussteiner. Hvis det er noen som faktisk har peiling på dette er det bare å rope ut. Uansett synes jeg ikke det er nødvendig å tilsette mer pektin i rent plommesyltetøy, mens det som også inneholdt rabarbra trengte et par teskjeer.

Det er relativt lite sukker i disse oppskriftene, men jeg syntes det absolutt ble søtt nok. Ha eventuelt oppi mer hvis plommene du bruker er sure – det er bare å smake seg fram.

Plomme- og rabarbrasyltetøy
med vanilje
To middels glass

350 g rabarbra
500 g plommer med stein
250 g sukker
2–3 ss vann
1 vaniljestang
Evt. 2–3 ts fruktpektin (grønn Certo)

Tell plommene. Ha hele plommer, rabarbra, vann og sukker i en kjele og la det koke opp på svak varme. Når plommene begynner å gå i oppløsning skraper du ut frøene i vaniljestanga og har de sammen med selve vaniljestanga i kjelen. La det koke i en halvtimes tid til plommene er helt i oppløsning – rør av og til. Sjekk konsistensen ved å ta litt på en teskje og la det kjøle seg ned. Tilsett eventuelt litt pektin og gi syltetøyet et oppkok igjen. Så tar du ut samme antall steiner som det var plommer og vaniljestang og heller syltetøyet over på rene, kokte glass.

Plommesyltetøy
med stjerneanis og kanel
To middels glass

1 kg plommer med stein
200 g sukker
3 ss vann
1 hel stjerneanis
1 hel kanelstang

Tell plommene. Ha hele plommer, vann og sukker i en kjele og la det koke opp på svak varme. Når plommene begynner å gå i oppløsning har du i stjerneanis og kanelstang. La det koke i en halvtimes tid til plommene er helt i oppløsning – rør av og til. Så tar du ut samme antall steiner som det var plommer, stjerneanis og kanelstang og heller syltetøyet over på rene, kokte glass.