Skalkeskjul

Du veit når gulosten bare er en liten skalk som det er umulig å skjære skiver av, og den blir liggende innerst i kjøleskapet til den er så inntørket og hard at du sannsynligvis kunne brukt den som drapsvåpen, eventuelt – litt avhengig av fuktigheten i kjøleskapet ditt – har forvandlet seg til en ugjenkjennelig, illeluktende masse (som forøvrig sikkert også kan brukes som drapsvåpen)? Det er i alle fall ikke et helt ukjent scenario hos meg. Derfor har jeg nå er boks i fryseren dedikert til disse osteskalkene (med den treffende påskriften OST).

Jeg innser at dette bildet sannsynligvis er litt uinteressant, men da har dere i det minste ... eh, bevis, eller noe.

Der kan de nemlig ligge uten problem helt til jeg trenger topping til pizza, eller en dag bestemmer meg for å lage pestosnurrer, for eksempel:

Da lager jeg en form for grov gjærdeig (denne, for eksempel, eller en helt annen) og kjevler den ut i to rektangler etter at den har forhevet.

Så fordeler jeg et glass (ja, juks, jeg veit) med pesto og strør over osten. Den er lettest å rive i halvfrossen tilstand, synes jeg.

Ruller deigen sammen til en pølse, skjærer den opp i biter og setter dem på et brett til etterheving.

Og etter en snau halvtime i ovnen ved 200 grader, har jeg gylne, fine pestosnurrer som kan fryses og taes med på universitetet.

Du kan forresten fryse ned for eksempel en halv gulostpakke og ta den opp når du er ferdig med den andre halvparten, men jeg synes osten kan bli litt kornete av å fryses, så jeg unngår det helst. Kjøp heller mindre pakker hvis du er redd for å ikke spise den opp.

Men – men – men – hva om det ikke er gulost, men BRUNOST man har rester av? Da kan du lese dette innlegget.