På kjøkkenet

Når man har lite med skap på kjøkkenet, må man utnytte den lille plassen man har – for eksempel i høyden:

Denne lille ekstrahylla gjør at vi får utnyttet plass som ellers ville gått til spille. Denne er kjøpt på IKEA, kan bygges ut og finnes i flere størrelser, men enhver liten hylle med ben vil gjøre samme nytten.

Og siden vi bor i loftsleilighet, må vi jo utnytte de fine bjelkene vi har i taket. Vi har både fruktkurv og blomster hengende fra bjelkene våre.

Og hva med dere? Hvordan får dere plass til alt dere trenger på den lille hylleplassen du har fått tildelt på kollektivkjøkkenet, eller tekjøkkenet i studenthybelen? Nå bor ikke jeg i kollektiv lenger, men jeg husker godt at det ble trangt med (minst) to aktive bakere i hus og bare to kjøkkenskap. Og stort kjøkken kan jeg ennå ikke skryte av (tja, det må da være bortimot fire kvadrat!).

Fast food

En frossen pizzabunn (lag en hel haug en dag du har god tid, halvstek dem og legg dem i fryseren), en tomatsausrest, smuldret fetaost, litt frossen spinat, noen soltørkede tomater i biter og litt revet gulost. Stekes ved 250 grader (bare sett den på før du begynner – det er ikke krise om den ikke er ferdig varm) i underkant av 10 minutter. Noen valnøtter strøes over til sist.

Tid til forberedelse: Omtrent 5 minutter. Total tidsbruk: Et kvarter.

Hvem sier at frossenpizza ikke kan være digg?

Flaskeblomst

Glassflasker blir finfine vaser. Bare knyt hyssing stramt rundt tuten (snurr to ganger rundt før du knyter), fyll med vann og en blomsterkvast, og heng den et passende sted. Min flaskeblomst henger fra en bjelke på kjøkkenet, så jeg kan se på den mens jeg vasker opp – siden oppvaskmaskinen vår gikk dukken forrige uke.

Oppi er den siste gjenlevende kvasten av buketten jeg kjøpte til nyttårsaften.

Safranspærer

Disse fjonge pærene serverte jeg som dessert til det som var julegavemiddag fra meg til mamma, pappa og mormor. De er smaker nydelig og ser veldig fine ut. Dessuten er de superenkle å lage – det er bare å slenge ingrediensene til sukkerlaken i en gryte og la det koke opp mens du skreller pærene.

Oppskriften kommer fra den alltid så Underbara Clara. Hun serverte den med hvit sjokolademousse – jeg brukte mørk sjokoladesaus og ferdigkjøpt vaniljeis, for enkelhets skyld.

Safran er fryktelig dyrt (i min lokale innvandrersjappe kostet det 60 kr for ett gram sist jeg sjekket), men du bruker bare en liten klype. Jeg fikk litt av moren til kjæresten min (hun er fra Iran, og storforbruker av safran). Det er mulig du kan bruke gurkemeie i stedet – det er jo først og fremst den gule fargen man er ute etter – men jeg skal ikke garantere for noe. Smaken og aromaen blir i alle fall forskjellig.

Safranspærer

med sjokoladesaus

2 dl sukker

2 dl hvitvin

8 dl vann

1 vaniljestang, splittet

1 liten klype safran, 

støtt i litt sukker

En remse sitronskall

6–8 pærer

100 g mørk sjokolade,

grovhakket

1 dl fløte

Ha sukker, hvitvin, vann, vaniljestang, safran og sitronskall i en kjele og kok opp. I mellomtiden skreller du pærene, men behold stilken på toppen. Skjær av en bit av den runde enden, sånn at de kan stå på tallerkenen.

Kok pærene i sukkerlaken til de er møre, omtrent 20–30 minutter.

For å lage sjokoladesausen varmer du opp fløten, tar den av varmen og rører inn den hakkede sjokoladen til du har en jevn saus.

Server pærene varme med is og dryss sjokoladesaus over.

Pent brukt #4

Årets julegave fra meg til storesøster var denne fine og blå vintagekjolen. Selv om jeg hadde tatt mål, var jeg rimelig nervøs på juleaften – det er liksom ikke bare å bytte vintageklær hvis de ikke passer – men heldigvis satt den som et skudd!

Jeg liker spesielt godt den bølgete utringningen, og det fine blomstermønsteret. Den ble kjøpt på Fretex Unika i Markveien.

Mellom barken og veden

Etter to år i en trekkfull 1890-gård med matchende strømregning, flyttet jeg like før jul inn i en relativt nybygd loftsleilighet med tette vinduer og vedovn attpåtil. Dessverre tok det litt tid før vi fikk til å tenne opp i den (og jeg som er gammel speider!), men etter litt troubleshooting har vi fått det til nå (blant annet er det ikke så lurt å ha på kjøkkenvifta samtidig – da dras luften fra pipa til kjøkkenvifta gjennom ovnen, og rommet blir fullt av røyk).

Nå ser jeg fram til lavere strømregning. Dessuten er jeg så heldig at jeg har tilgang til gratis ved, siden familien min har en hytte med litt skog på tomta. Endelig skal jeg få tilbake for alle årene med veddugnad! At vedfyring regnes som mer miljøvennlig enn oppvarming med panelovner er også et pluss.

Farvel til julematen

Godt nytt år! Håper alle har hatt en trivelig jul.

Jeg har jobbet i romjula, men på nyttårsaften hadde jeg fri. Jeg er ikke spesielt stor fan av svære fester (generelt, og i alle fall ikke på nyttårsaften), så vi valgte å invitere noen få venner på spleiselag. Godt, enkelt og budsjettvennlig, og dessuten veldig hyggelig. Mesteparten av maten ble spist opp – om ikke under middagen, så til nattmat senere på kvelden –, men vi hadde en del ovnsbakte amadinepoteter til overs. Helt greit for meg, det er jo så mye godt man kan lage av kokte potetrester!

Denne gangen valgte vi å lage røsti. Det kan lages av rå poteter også, men jeg synes definitivt det blir best når de er kokt på forhånd. For enkelhets skyld brukte vi potetene med skall, som dessuten var krydret med rosmarin fra før av. Namnamnam.

Røsti

Ca 500 g kokt potet

1 liten løk

Salt og pepper

Smuldre potetene med fingrene (eller riv dem – men jeg synes det er litt kronglete når de er kokt), og bland inn hakket løk. Smak til med salt og pepper.

Stek blandingen som en stor pannekake i olje eller smør på middels varme. Når den begynner å få farge på undersiden, snur du den ved å legge en tallerken oppå potetkaka og snu panna opp ned mens du holder på tallerkenen. Så lar du røstien gli tilbake i panna.

Vi spiste røsti med salat og veggisburger. Helt grei avveksling etter all julematen.