Rustikke rundstykker om morgenen

Det siste året har jeg drevet med mye forskjellig på brødbakstfronten. Jeg drev med eltefritt en stund, så var jeg over på surdeig, og i det siste har jeg stort sett bakt helt vanlig, med eliting, forheving og etterheving. Nå har jeg imidlertid funnet en metode som jeg skal holde meg til en stund. Det dreier seg om eltefrie rundstykker.

Den største fordelen med disse rundstykkene (utover at de er kjempegode) er tidsbruken. Hvis du slenger sammen deigen på noen minutter kvelden før, får du fint stekt rundstykkene morgenen etter, selv på en vanlig dag du ikke har allverden med tid. Problemet mitt med vanlige eltefrie brød har vært at de gjerne skal etterheve i to timer, pluss en halvtimes steking – og på den tiden kunne jeg jo laget en omgang med helt vanlige brød (og da hadde jeg sluppet å huske på å sette deigen kvelden før). Disse rundstykkene fikser du imidlertid på under en time, og da rekker du fint en løpetur og en dusj underveis.

Du kan i utgangspunktet bruke alle slags oppskrifter på eltefrie brød, men siden de er til ett brød, gir de meg som regel rundt 10 rundstykker i passe størrelse – et helt håpløst rundstykkeantall, spør du meg. Denne oppskriften gir meg to brett med 9 rundstykker. Jeg spiser to til frokost og fryser resten til senere. Selv om halvparten av melet er fint, regnes de som ekstra grove på Brødskalaen – eltefrie brød blir sjelden bra med mindre enn halvparten fint mel, så trikset er å ha i en del hvetekli.

Framgangsmåten har jeg fått fra Trines matblogg.

Eltefrie rundstykker

18 stykker

300 g fin sammalt spelt

300 g siktet hvete

50 g kruskakli

25 g linfrø

25 g sesamfrø

1 liten ts tørrgjær

1–2 ts salt

1 liten ss honning

6 dl vann

Bland sammen alt det tørre. Kok opp omtrent en desiliter av vannet, rør ut honningen i det, og etterfyll med resten av vannet kaldt fra springen. La det stå over natta, mellom 10 og 20 timer bør gå fint.

Hell deigen ut på en melet flate, del den i to, og form to lange baguetter ved å strekke hvert emne litt og brette først den ene siden mot midten, og så den andre siden over der igjen. Legg dem med skjøten ned, dekk til og la etterheve i omtrent 30 minutter. Sett ovnen på 250 grader med to stekebrett inni, og ta deg en kjapp løpetur.

Del hvert emne i ni, og sleng dem på de varme stekebrettene (jeg bruker bakepapir imellom). Det er ikke så farlig med formen, litt rustikke må du regne med at de blir. Stek dem i omtrent 15 minutter, til de er gylne, mens du tar deg en dusj.

Sånn, nå kan du sette deg ned noen minutter med avisa, en kopp kaffe og nystekte rundstykker. Det var vel ikke så verst i løpet av en times tid?

Pent brukt #9

Dette ser for dere kanskje ut som et helt vanlig, svart skjørt, men dere aner ikke hvor lenge etter jeg har lett etter dette. Bruktbutikk eller ei – enten har de vært for korte, eller for lange, eller for store i livet, eller for stramme over hoftene, eller bare feil. Dette er ingen av delene, faktisk helt perfekt.

Det ble kjøpt i en bruktbutikk i Brighton i sommer for 15 pund.

Bordet – som strengt tatt ikke er mitt – er forøvrig også et typisk pent brukt eksemplar. Det sto igjen i et kollektiv, ensomt og forlatt. Og nå står det hos meg.

Også må jeg beklage at det er litt stille på bloggen. Jeg er i full gang med masterstudier, så jeg prioriterer aktiviteter som enten gir uttelling i form av studiepoeng eller spenn om dagen. Men det kommer et innlegg i ny og ne, altså.

Kall meg en krakk

Jeg har jo tidligere gitt uttrykk for min begeistring for krakker – de tar liten plass og har mange bruksområder. Selv har jeg tre, som jeg i likhet med det meste annet jeg har av møbler er knabbet fra loft og kjellere hos slektningene mine. Alle sammen er i stålrør, av den typen man kan finne overalt på loppiser og brukthandler, men mens to av dem er i fin svart skai, har den ene hatt et slitt, rødt trekk som ikke egentlig passet så godt med resten:

Men det er jo verdens minste problem å fikse. Fram med skrutrekker og hammer.

Først skrudde jeg av beina.

Og så polstret jeg hjørnene, som i utgangspunktet var uten polstring og derfor ganske slitt, med litt vatt. Jeg festet den rett og slett med fryseteip siden det var det jeg hadde, og det funket strålende. Den syntes jo ikke når voksduken kom oppå.

Fryseteip er åpenbart et uunnværlig hjelpemiddel i hverdagen min.

Jeg klippet ut en passende firkantet bit med en fin voksduk, og festet den stramt i hver side.

Så fant jeg fram stifter og hamret i vei. Det hadde sikkert vært enda lettere om jeg hadde hatt en sånn stiftepistol, men det funket fint med stifter og hammer også – man må bare passe på at man får feste stoffet ordentlig i brettene. Jeg begynte på midten av hver side (der jeg hadde festet teipen), og jobbet meg utover til hjørnene.

Til slutt klippet jeg av det overflødige stoffet i hjørnene, skrudde på beina igjen, et voila! En finfin prikkete krakk:

Når det gjelder interiør, er jeg nok for litt moderasjon i mangfoldet. Jeg synes i alle fall den passer litt bedre sammen med krakkevennene sine nå.

Plommetid

Planen min i går var egentlig å dra på Blindern for å la meg forvirre av Walter Benjamin. Men på veien plasserte skjebnen noen plommer i mitt synsfelt, de lokket og lurte med subtil rødme og fikk meg til å stanse sykkelen, spandere litt studielån på to kurver og sykle hjem igjen for å sylte. For mens Blindern etter all sannsynlighet også står i november, er plommesesongen så kort, så kort (ganske kort, i alle fall), og ærlig talt, Walter – vi kommer vel til å tilbringe nok tid sammen denne høsten uansett.

 
Jeg lagde to forskjellige syltetøy – et med noe rabarbra som jeg frøs ned tidligere i sommer, og et som fikk smak av stjerneanis og kanel. Begge to er helt nydelige. Min eneste bekymring nå er at jeg kommer til å spise opp alt før nyttår. Dessuten er jeg litt sur på foreldrene mine for at de hugget plommetreet de hadde i hagen (for å bygge GARASJE! Pøh.). (hvis noen tilfeldigvis har et plommetre til overs er det bare å si i fra, altså.)

Jeg gidder ikke å rense plommene for steiner, men bare teller dem før jeg hiver dem hele oppi en gryte. Da kan jeg bare plukke dem ut når syltetøyet er ferdig, og steinene har løsnet helt av seg selv. Jeg mistenker også at det er en del pektin i steinene, som gjør at syltetøyet stivner bedre – det er i alle fall det i sitrussteiner. Hvis det er noen som faktisk har peiling på dette er det bare å rope ut. Uansett synes jeg ikke det er nødvendig å tilsette mer pektin i rent plommesyltetøy, mens det som også inneholdt rabarbra trengte et par teskjeer.

Det er relativt lite sukker i disse oppskriftene, men jeg syntes det absolutt ble søtt nok. Ha eventuelt oppi mer hvis plommene du bruker er sure – det er bare å smake seg fram.

Plomme- og rabarbrasyltetøy
med vanilje
To middels glass

350 g rabarbra
500 g plommer med stein
250 g sukker
2–3 ss vann
1 vaniljestang
Evt. 2–3 ts fruktpektin (grønn Certo)

Tell plommene. Ha hele plommer, rabarbra, vann og sukker i en kjele og la det koke opp på svak varme. Når plommene begynner å gå i oppløsning skraper du ut frøene i vaniljestanga og har de sammen med selve vaniljestanga i kjelen. La det koke i en halvtimes tid til plommene er helt i oppløsning – rør av og til. Sjekk konsistensen ved å ta litt på en teskje og la det kjøle seg ned. Tilsett eventuelt litt pektin og gi syltetøyet et oppkok igjen. Så tar du ut samme antall steiner som det var plommer og vaniljestang og heller syltetøyet over på rene, kokte glass.

Plommesyltetøy
med stjerneanis og kanel
To middels glass

1 kg plommer med stein
200 g sukker
3 ss vann
1 hel stjerneanis
1 hel kanelstang

Tell plommene. Ha hele plommer, vann og sukker i en kjele og la det koke opp på svak varme. Når plommene begynner å gå i oppløsning har du i stjerneanis og kanelstang. La det koke i en halvtimes tid til plommene er helt i oppløsning – rør av og til. Så tar du ut samme antall steiner som det var plommer, stjerneanis og kanelstang og heller syltetøyet over på rene, kokte glass.

Skalkeskjul

Du veit når gulosten bare er en liten skalk som det er umulig å skjære skiver av, og den blir liggende innerst i kjøleskapet til den er så inntørket og hard at du sannsynligvis kunne brukt den som drapsvåpen, eventuelt – litt avhengig av fuktigheten i kjøleskapet ditt – har forvandlet seg til en ugjenkjennelig, illeluktende masse (som forøvrig sikkert også kan brukes som drapsvåpen)? Det er i alle fall ikke et helt ukjent scenario hos meg. Derfor har jeg nå er boks i fryseren dedikert til disse osteskalkene (med den treffende påskriften OST).

Jeg innser at dette bildet sannsynligvis er litt uinteressant, men da har dere i det minste ... eh, bevis, eller noe.

Der kan de nemlig ligge uten problem helt til jeg trenger topping til pizza, eller en dag bestemmer meg for å lage pestosnurrer, for eksempel:

Da lager jeg en form for grov gjærdeig (denne, for eksempel, eller en helt annen) og kjevler den ut i to rektangler etter at den har forhevet.

Så fordeler jeg et glass (ja, juks, jeg veit) med pesto og strør over osten. Den er lettest å rive i halvfrossen tilstand, synes jeg.

Ruller deigen sammen til en pølse, skjærer den opp i biter og setter dem på et brett til etterheving.

Og etter en snau halvtime i ovnen ved 200 grader, har jeg gylne, fine pestosnurrer som kan fryses og taes med på universitetet.

Du kan forresten fryse ned for eksempel en halv gulostpakke og ta den opp når du er ferdig med den andre halvparten, men jeg synes osten kan bli litt kornete av å fryses, så jeg unngår det helst. Kjøp heller mindre pakker hvis du er redd for å ikke spise den opp.

Men – men – men – hva om det ikke er gulost, men BRUNOST man har rester av? Da kan du lese dette innlegget.

10 greie sparetips

Til glede for de som er ferske studenter denne høsten, og kanskje også de som har vært i gamet en stund – her er ti sparetips som bør være greie å følge for de fleste, uten at man trenger å velte om på hele hverdagen. Det er stort sett en oppsummering av ting det har stått om på bloggen tidligere, og ikke nødvendigvis en topp ti-liste, men rett og slett tips som jeg anser for å være enkle og stort sett relevante i studenthverdagen.

Først vil jeg bare gjøre én ting klart: Det som antakelig spiser mest av budsjettet ditt som student, er boutgifter. Det er også her det monner mest å redusere kostnadene, men samtidig er det kanskje den vanskeligste posten å endre på – i alle fall med dagens boligmarked. Når det gjelder alle andre utgifter, derimot, funker disse tipsene som greie regler for min egen del. Jeg følger dem ikke nødvendigvis slavisk, men de er fine rettesnorer som skaper litt luft i budsjettet mitt, så jeg kan ha et ganske avslappet forhold til hva som befinner seg på kontoen min til daglig.

1. Dropp kjøtt. Kjøtt er dyrt, miljøskadelig og overhodet ikke så nødvendig i et kosthold som mange tror. Du kan både gå for enkelte helt vegetarianske eller veganske retter, og bruke mindre kjøtt i de kjøttrettene du lager. Erstatt det gjerne med kikerter eller bønner hvis du vil holde proteinnivået oppe. Jeg tør påstå at så å si alle vegetarrettene på denne bloggen er billigere å lage enn en nesten hvilken som helst kjøttrett.

2. Lag maten din sjæl. Og da mener jeg ikke bare å droppe restaurantbesøk og takeaway. Hjemmelaget mat er både sunnere og bedre på smak, og ikke minst nesten alltid billigere enn Fjordland og posesupper. Det trenger heller ikke å være spesielt mer tidkrevende (sjekk ut etiketten Kjapp mat her på bloggen for middagsretter du bør klare å lage på under et kvarter) eller vanskelig. Hvis du ikke har laget noe særlig mat fra bunnen av før, vil jeg anbefale å investere i en bra, grunnleggende kokebok. Jeg kan anbefale Den norske vegankokeboken av Vilje Bech (kan kjøpes her), som i tillegg til å inneholde mange gode veganske oppskrifter (jf. pkt. 1) gir mange fine tips om blant annet kosthold og grunnleggende teknikker. 

3. Kjøp god kvalitet. H&M-klær er kanskje billigere, men er til gjengjeld som regel av lav kvalitet, hvilket resulterer i at du må kjøpe klær oftere. I tillegg kommer de miljømessige og etiske betenkelighetene ved å kjøpe den typen klær. Sjekk kvaliteten på stoff og sømmer, og at snittet kler deg – at klærne er dyre er ingen garanti.

4. Kjøp brukt. Både klær og møbler. Her har du sjansen til å finne nettopp god kvalitet (jf. punkt 3), uten at det koster skjorta (ehe). Enkelte bruktbutikker opererer med priser som lett matcher vanlige butikker, så det er størst sjanse for å gjøre et kupp på loppemarked.

5. Skriv handleliste. Dette gjelder ikke bare i matbutikken. Ikke kjøp noe med mindre du vet at du trenger det. Veldig mange behov oppstår når du står i butikken, og varer bare så lenge du oppholder deg der. Gå heller hjem og tenk over saken – du kan alltids gå tilbake dagen etter (eller helst neste uke!) hvis du er kommet fram til at denne tingen faktisk er helt uunnværlig.

6. Smør matpakke. Enkelt og greit. Studentkaféer kan være så subsidiert de bare vil – det er alltid billigere å lage mat selv (jf. punkt 2). Alternativt kan du lage maten din selv på campus.

7. Dra på vors. Og bli der. Hjemmefester er veldig mye billigere enn byturer, rett og slett. Og ærlig talt, det er jo alltid morsomst på vorspielet.

8. Prioriter det som er gratis. Prøv å unngå aktiviteter som koster penger, det er nemlig veldig mye morsomt som du kan gjøre uten at det koster en krone. Følg med på hva som skjer, og utnytt det. Få gratis underholdning som publikum på tv-show heller enn å betale for kinobillett, sjekk om du kan dra på noen faglige seminarer med servering hvis du er lei av pkt. 6, og velg hyttetur framfor hotellferie.

9. Reparer! Mye kan du gjøre sjæl gratis (eller i alle fall tilnærmet), men det pleier også å lønne seg når du må få noen andre til å gjøre jobben – i alle fall hvis du har fulgt punkt 3, og kan regne med at tingene dine holder noen år til etterpå.

10. Unngå salg. Å handle på salg er en kunst, og veldig ofte kan røde prislapper få en til å kjøpe ting en aldri ville sett på i utgangspunktet – og veit du, da har du faktisk ikke spart noe som helst. Utvis sunn skepsis til supertilbud (butikkene setter faktisk ikke ned prisene for å være snille) og unngå salg med mindre du har enorm selvdisiplin. For all del, du må gjerne benytte deg av 2 for 3-tilbud og 10 kroners marked på for eksempel basisvarer, men vær klar over at butikken gjerne finansierer tilbudet ved å sette opp prisen på noe annet.

Og sånn går no dagan. Hvis du ble grepet av spareånden og synes ti tips var alt for lite, kan du sjekke ut etiketten Sparetips. Og hvis du har et ultimat (og enkelt, da) sparetips som du vil dele med oss andre, blir jeg kjempeglad for innspill i kommentarfeltet!

Et syltetøy i nøden

Hva gjør man når Øyafestivalen har gått hardt utover augustbudsjettet, man oppdager at man har glemt å søke om studielån (og alle som har hatt med Lånekassen å gjøre veit at søknadsprosesser hos dem ikke nødvendigvis er en spesielt kvikk affære) og man trenger bursdaggave til en venninne i en fei?

Jo – man tenker at det var flaks med den bærturen tidligere i uka, koker opp litt syltetøy, pynter glasset etter beste evne og håper at det blir satt pris på. Og det tror jeg det ble.

(Gratulerer med gårsdagen, Kristina!)

Hvis noen lurer på hvordan man lager syltetøy, gjorde jeg det omtrent sånn denne gangen (med 500 gram bær): Kok opp bær med litt vann (1 dl, omtrent) og la det koke noen minutter til bærene er myke. Ha i omtrent 3 ts fruktpektin (jeg bruker den grønne posen fra Certo som de selger i alle matbutikker), kok litt til, og så den søtningen du vil til du synes det er søtt nok (jeg brukte litt honning og litt brunt sukker, mest fordi det var det jeg hadde liggende).

Kok opp en kjele med vann, ha i glassene du skal bruke (jeg fikk nok til to middels store glass) og kok dem noen minutter til de er sterilisert. Ha varmt syltetøy på varme glass – så fulle som mulig og med minst mulig søl –, sett på lokkene og sett til avkjøling. Da danner det seg et finfint vakuum som gjør at glassene kan oppbevares i romtemperatur i månedsvis. Åpnet bør de oppbevares i kjøleskap.