tirsdag 28. august 2012

Skalkeskjul

Du veit når gulosten bare er en liten skalk som det er umulig å skjære skiver av, og den blir liggende innerst i kjøleskapet til den er så inntørket og hard at du sannsynligvis kunne brukt den som drapsvåpen, eventuelt – litt avhengig av fuktigheten i kjøleskapet ditt – har forvandlet seg til en ugjenkjennelig, illeluktende masse (som forøvrig sikkert også kan brukes som drapsvåpen)? Det er i alle fall ikke et helt ukjent scenario hos meg. Derfor har jeg nå er boks i fryseren dedikert til disse osteskalkene (med den treffende påskriften OST).

Jeg innser at dette bildet sannsynligvis er litt uinteressant, men da har dere i det minste ... eh, bevis, eller noe.
Der kan de nemlig ligge uten problem helt til jeg trenger topping til pizza, eller en dag bestemmer meg for å lage pestosnurrer, for eksempel:

Da lager jeg en form for grov gjærdeig (denne, for eksempel, eller en helt annen) og kjevler den ut i to rektangler etter at den har forhevet.


Så fordeler jeg et glass (ja, juks, jeg veit) med pesto og strør over osten. Den er lettest å rive i halvfrossen tilstand, synes jeg.


Ruller deigen sammen til en pølse, skjærer den opp i biter og setter dem på et brett til etterheving.


Og etter en snau halvtime i ovnen ved 200 grader, har jeg gylne, fine pestosnurrer som kan fryses og taes med på universitetet.

Du kan forresten fryse ned for eksempel en halv gulostpakke og ta den opp når du er ferdig med den andre halvparten, men jeg synes osten kan bli litt kornete av å fryses, så jeg unngår det helst. Kjøp heller mindre pakker hvis du er redd for å ikke spise den opp.

Men – men – men – hva om det ikke er gulost, men BRUNOST man har rester av? Da kan du lese dette innlegget.

torsdag 23. august 2012

10 greie sparetips

Til glede for de som er ferske studenter denne høsten, og kanskje også de som har vært i gamet en stund – her er ti sparetips som bør være greie å følge for de fleste, uten at man trenger å velte om på hele hverdagen. Det er stort sett en oppsummering av ting det har stått om på bloggen tidligere, og ikke nødvendigvis en topp ti-liste, men rett og slett tips som jeg anser for å være enkle og stort sett relevante i studenthverdagen.

Først vil jeg bare gjøre én ting klart: Det som antakelig spiser mest av budsjettet ditt som student, er boutgifter. Det er også her det monner mest å redusere kostnadene, men samtidig er det kanskje den vanskeligste posten å endre på – i alle fall med dagens boligmarked. Når det gjelder alle andre utgifter, derimot, funker disse tipsene som greie regler for min egen del. Jeg følger dem ikke nødvendigvis slavisk, men de er fine rettesnorer som skaper litt luft i budsjettet mitt, så jeg kan ha et ganske avslappet forhold til hva som befinner seg på kontoen min til daglig.

1. Dropp kjøtt. Kjøtt er dyrt, miljøskadelig og overhodet ikke så nødvendig i et kosthold som mange tror. Du kan både gå for enkelte helt vegetarianske eller veganske retter, og bruke mindre kjøtt i de kjøttrettene du lager. Erstatt det gjerne med kikerter eller bønner hvis du vil holde proteinnivået oppe. Jeg tør påstå at så å si alle vegetarrettene på denne bloggen er billigere å lage enn en nesten hvilken som helst kjøttrett.

2. Lag maten din sjæl. Og da mener jeg ikke bare å droppe restaurantbesøk og takeaway. Hjemmelaget mat er både sunnere og bedre på smak, og ikke minst nesten alltid billigere enn Fjordland og posesupper. Det trenger heller ikke å være spesielt mer tidkrevende (sjekk ut etiketten Kjapp mat her på bloggen for middagsretter du bør klare å lage på under et kvarter) eller vanskelig. Hvis du ikke har laget noe særlig mat fra bunnen av før, vil jeg anbefale å investere i en bra, grunnleggende kokebok. Jeg kan anbefale Den norske vegankokeboken av Vilje Bech (kan kjøpes her), som i tillegg til å inneholde mange gode veganske oppskrifter (jf. pkt. 1) gir mange fine tips om blant annet kosthold og grunnleggende teknikker. 

3. Kjøp god kvalitet. H&M-klær er kanskje billigere, men er til gjengjeld som regel av lav kvalitet, hvilket resulterer i at du må kjøpe klær oftere. I tillegg kommer de miljømessige og etiske betenkelighetene ved å kjøpe den typen klær. Sjekk kvaliteten på stoff og sømmer, og at snittet kler deg – at klærne er dyre er ingen garanti.

4. Kjøp brukt. Både klær og møbler. Her har du sjansen til å finne nettopp god kvalitet (jf. punkt 3), uten at det koster skjorta (ehe). Enkelte bruktbutikker opererer med priser som lett matcher vanlige butikker, så det er størst sjanse for å gjøre et kupp på loppemarked.

5. Skriv handleliste. Dette gjelder ikke bare i matbutikken. Ikke kjøp noe med mindre du vet at du trenger det. Veldig mange behov oppstår når du står i butikken, og varer bare så lenge du oppholder deg der. Gå heller hjem og tenk over saken – du kan alltids gå tilbake dagen etter (eller helst neste uke!) hvis du er kommet fram til at denne tingen faktisk er helt uunnværlig.

6. Smør matpakke. Enkelt og greit. Studentkaféer kan være så subsidiert de bare vil – det er alltid billigere å lage mat selv (jf. punkt 2). Alternativt kan du lage maten din selv på campus.

7. Dra på vors. Og bli der. Hjemmefester er veldig mye billigere enn byturer, rett og slett. Og ærlig talt, det er jo alltid morsomst på vorspielet.

8. Prioriter det som er gratis. Prøv å unngå aktiviteter som koster penger, det er nemlig veldig mye morsomt som du kan gjøre uten at det koster en krone. Følg med på hva som skjer, og utnytt det. Få gratis underholdning som publikum på tv-show heller enn å betale for kinobillett, sjekk om du kan dra på noen faglige seminarer med servering hvis du er lei av pkt. 6, og velg hyttetur framfor hotellferie.

9. Reparer! Mye kan du gjøre sjæl gratis (eller i alle fall tilnærmet), men det pleier også å lønne seg når du må få noen andre til å gjøre jobben – i alle fall hvis du har fulgt punkt 3, og kan regne med at tingene dine holder noen år til etterpå.

10. Unngå salg. Å handle på salg er en kunst, og veldig ofte kan røde prislapper få en til å kjøpe ting en aldri ville sett på i utgangspunktet – og veit du, da har du faktisk ikke spart noe som helst. Utvis sunn skepsis til supertilbud (butikkene setter faktisk ikke ned prisene for å være snille) og unngå salg med mindre du har enorm selvdisiplin. For all del, du må gjerne benytte deg av 2 for 3-tilbud og 10 kroners marked på for eksempel basisvarer, men vær klar over at butikken gjerne finansierer tilbudet ved å sette opp prisen på noe annet.

Og sånn går no dagan. Hvis du ble grepet av spareånden og synes ti tips var alt for lite, kan du sjekke ut etiketten Sparetips. Og hvis du har et ultimat (og enkelt, da) sparetips som du vil dele med oss andre, blir jeg kjempeglad for innspill i kommentarfeltet!

torsdag 16. august 2012

Et syltetøy i nøden

Hva gjør man når Øyafestivalen har gått hardt utover augustbudsjettet, man oppdager at man har glemt å søke om studielån (og alle som har hatt med Lånekassen å gjøre veit at søknadsprosesser hos dem ikke nødvendigvis er en spesielt kvikk affære) og man trenger bursdaggave til en venninne i en fei?


Jo – man tenker at det var flaks med den bærturen tidligere i uka, koker opp litt syltetøy, pynter glasset etter beste evne og håper at det blir satt pris på. Og det tror jeg det ble.

(Gratulerer med gårsdagen, Kristina!)

Hvis noen lurer på hvordan man lager syltetøy, gjorde jeg det omtrent sånn denne gangen (med 500 gram bær): Kok opp bær med litt vann (1 dl, omtrent) og la det koke noen minutter til bærene er myke. Ha i omtrent 3 ts fruktpektin (jeg bruker den grønne posen fra Certo som de selger i alle matbutikker), kok litt til, og så den søtningen du vil til du synes det er søtt nok (jeg brukte litt honning og litt brunt sukker, mest fordi det var det jeg hadde liggende).

Kok opp en kjele med vann, ha i glassene du skal bruke (jeg fikk nok til to middels store glass) og kok dem noen minutter til de er sterilisert. Ha varmt syltetøy på varme glass – så fulle som mulig og med minst mulig søl –, sett på lokkene og sett til avkjøling. Da danner det seg et finfint vakuum som gjør at glassene kan oppbevares i romtemperatur i månedsvis. Åpnet bør de oppbevares i kjøleskap.

tirsdag 7. august 2012

Hei igjen.

Jøsses. Dette ble en litt uplanlagt bloggpause. Håper dere har hatt en fin sommer! Dere trodde kanskje jeg hadde stukket til Australia med en eller annen finanskriserammet spanjol som jeg møtte på heisatur i Magaluf, men NEIDA. Jeg har bare vært fullt opptatt med å jobbe, reise med tog, være på festival og å omgås lamaer i Rondane:


og VIPS! så hadde det gått over en måned. Tilgi meg? Ikke? Hva hvis jeg gir dere en oppskrift på en kjempegod, veldig kjapp (og veldig sunn!) gryte med kikerter, spinat og hvitløk? Ok, da.

Denne retten kan minne litt om en hurtigversjon av den gule og grønne kikertgryta (selv om også den er relativt grei å lage) – du bør fint klare å ha den ferdig på under 15 minutter. Kombinasjonen masse hvitløk og enkel tilberedning gjør den perfekt for de dagene sommerforkjølelsen har tatt litt overhånd.

Et lite tips når det gjelder tomatpuré: Kjøp på tube i stedet for på glass! Tomatpuré på glass blir nesten alltid dårlig før jeg rekker å bruke den opp, mens den på tube har omtrent ubegrenset holdbarhet, virker det som. Jeg pleier å bruke den økologiske fra Ica.

Kikerter med spinat og hvitløk
2 små eller 1 stor porsjon

3 hvitløksfedd
1 god ts malt spisskummen
1 ts paprikapulver
200 g frossen spinat
1 ss tomatpuré
ca. 1 ss balsamicoeddik
1 boks (400 g) kikerter
1 skvett sitronsaft
Salt og pepper 

Skrell og press hvitløksfeddene. Varm olje i en gryte og stek hvitløk og krydder på middels varme i noen minutter. Ha i spinat, tomatpuré og balamicoeddik, rør til spinaten er varm. Ha i kikerter og stek videre til alt er gjennomvarmt. Smak til med sitronsaft, salt og pepper.


Det passer bra å spise gryta med litt godt brød til – selv om jeg skal innrømme at jeg spiste den slik mest fordi jeg var superslapp og ikke gadd å lage tilbehør. Dog, hvis du er enda slappere enn meg, klarer gryta seg helt fint på egenhånd (men da er det tvilsomt at den holder til mer enn ett måltid).