torsdag 6. desember 2012

Kålrottagliatelle

Nå er kålrotsesongen virkelig i gang! Over det hele land ligger den og venter i butikkene, gul, billig og proppfull av C-vitaminer, like god til hverdag som til fest. Men siden det hadde vært dumt å bli lei den allerede før første juleselskap, kan det nok lønne seg å variere den sedvanlige rotmosen litt. Hva med kålrottagliatelle? Minst like godt som pasta, og mye sunnere (i den grad man i det hele tatt kan påstå at noe er sunt i våre dager)!

Jeg hadde egentlig tenkt til å dokumentere denne prosessen med bilder, men da jeg kom hjem – etter å ha tenkt på kålrottagliatellen jeg skulle lage hele bussturen hjem (idéen fikk jeg nemlig på busstoppet) – og oppdaget at batteriet var tomt, fikk det bli det samme. Sulten Jamme venter ikke på batterier til lading. Jeg regner med at dere skjønner det uansett. Det er i grunn ganske selvforklarende, og jeg henvender meg tross alt til studenter. (men ikke vær redd for å spørre hvis min forklaringsevne ikke er like briljant som jeg trodde!)

Du tar altså en kålrot og skjærer en skive av den, mellom en halv til én centimeter tjukk. Finn fram en potetskreller, skrell en runde for å få av skallet og fortsett så å skrelle rundt og rundt så du får en lang strimmel. Skrell til det ikke går mer, den siste biten kan du knaske på. Gjenta til du har passende mengde kålrotstrimler.

Kok opp lettsaltet vann. Ha strimlene oppi ett minutt eller maks to – de må ikke koke for lenge, for da får du bare mos (og det var jo det vi prøvde å unngå). De kan gjerne være litt al dente. Hell av vannet i et dørslag, og server med en eller annen saus.


Jeg spiste det med en av mine favoritter blant kjappe pastasauser, nemlig feta-, chili- og hvitløkssaus, som inneholder – ja – feta, chili og hvitløk. Enkelt og godt, og salt fetaost med litt skarp chili og hvitløk passer veldig godt til den søte kålrota.

Feta-, chili-, og hvitløkssaus
1 porsjon

1/2 chili
2–3 fedd hvitløk
100 g feta
Pepper

Hakk chili og hvitløk og stek det et par minutter i litt olje. Ha i feta i biter. Litt avhengig av hvordan ost du bruker, vil den enten smelte eller smuldre opp, men godt er det lell. Pepre etter smak og bland med nykokt (kålrot)pasta.

mandag 19. november 2012

November er så trist og grå ...

... men nyttig likevel!

For når kveldene er lange og mørke og man uansett har mest lyst til å holde seg inne, er det perfekt å se over og reparere klær! Og etterpå kan du legge bort sommerklærne med god samvittighet, uten å risikere frustrasjon når du oppdager at vårjakka di mangler to knapper første dagen du skal bruke den i april, og gå vinteren i møte med nystoppede ullsokker.

Så lag deg en stor kopp te, sett på en hyggelig podcast eller en episode av yndlingsserien på DVD og sett i gang. Du kan for eksempel:

Stoppe sokker (/strømpebukser/ulltrøyer)
Sy i knapper
Pusse sko
Lappe bukser
Fjerne nupper*

eller noe annet klærne dine har behov for. Så forlenger du levetiden deres, og slipper nye innkjøp som tærer på både lommeboka og miljøet.

Hvis du er flink nok kan du ta en makron.
*Jeg har faktisk gått til innkjøp av en nuppefjerner til formålet, til en hundrings på Clas. I utgangspunktet tenkte jeg at det er en typisk unødvendig duppeditt som ender opp med å støve bort i en skuff, men seriøst – det er sånn ca. mitt livs beste kjøp.

søndag 28. oktober 2012

Rustikke rundstykker om morgenen

Det siste året har jeg drevet med mye forskjellig på brødbakstfronten. Jeg drev med eltefritt en stund, så var jeg over på surdeig, og i det siste har jeg stort sett bakt helt vanlig, med eliting, forheving og etterheving. Nå har jeg imidlertid funnet en metode som jeg skal holde meg til en stund. Det dreier seg om eltefrie rundstykker.

Den største fordelen med disse rundstykkene (utover at de er kjempegode) er tidsbruken. Hvis du slenger sammen deigen på noen minutter kvelden før, får du fint stekt rundstykkene morgenen etter, selv på en vanlig dag du ikke har allverden med tid. Problemet mitt med vanlige eltefrie brød har vært at de gjerne skal etterheve i to timer, pluss en halvtimes steking – og på den tiden kunne jeg jo laget en omgang med helt vanlige brød (og da hadde jeg sluppet å huske på å sette deigen kvelden før). Disse rundstykkene fikser du imidlertid på under en time, og da rekker du fint en løpetur og en dusj underveis.

Du kan i utgangspunktet bruke alle slags oppskrifter på eltefrie brød, men siden de er til ett brød, gir de meg som regel rundt 10 rundstykker i passe størrelse – et helt håpløst rundstykkeantall, spør du meg. Denne oppskriften gir meg to brett med 9 rundstykker. Jeg spiser to til frokost og fryser resten til senere. Selv om halvparten av melet er fint, regnes de som ekstra grove på Brødskalaen – eltefrie brød blir sjelden bra med mindre enn halvparten fint mel, så trikset er å ha i en del hvetekli.

Framgangsmåten har jeg fått fra Trines matblogg.

Eltefrie rundstykker
18 stykker
300 g fin sammalt spelt
300 g siktet hvete
50 g kruskakli
25 g linfrø
25 g sesamfrø
1 liten ts tørrgjær
1–2 ts salt
1 liten ss honning
6 dl vann

Bland sammen alt det tørre. Kok opp omtrent en desiliter av vannet, rør ut honningen i det, og etterfyll med resten av vannet kaldt fra springen. La det stå over natta, mellom 10 og 20 timer bør gå fint.


Hell deigen ut på en melet flate, del den i to, og form to lange baguetter ved å strekke hvert emne litt og brette først den ene siden mot midten, og så den andre siden over der igjen. Legg dem med skjøten ned, dekk til og la etterheve i omtrent 30 minutter. Sett ovnen på 250 grader med to stekebrett inni, og ta deg en kjapp løpetur.


Del hvert emne i ni, og sleng dem på de varme stekebrettene (jeg bruker bakepapir imellom). Det er ikke så farlig med formen, litt rustikke må du regne med at de blir. Stek dem i omtrent 15 minutter, til de er gylne, mens du tar deg en dusj.


Sånn, nå kan du sette deg ned noen minutter med avisa, en kopp kaffe og nystekte rundstykker. Det var vel ikke så verst i løpet av en times tid?

onsdag 26. september 2012

Pent brukt #9

Dette ser for dere kanskje ut som et helt vanlig, svart skjørt, men dere aner ikke hvor lenge etter jeg har lett etter dette. Bruktbutikk eller ei – enten har de vært for korte, eller for lange, eller for store i livet, eller for stramme over hoftene, eller bare feil. Dette er ingen av delene, faktisk helt perfekt.


Det ble kjøpt i en bruktbutikk i Brighton i sommer for 15 pund.

Bordet – som strengt tatt ikke er mitt – er forøvrig også et typisk pent brukt eksemplar. Det sto igjen i et kollektiv, ensomt og forlatt. Og nå står det hos meg.

Også må jeg beklage at det er litt stille på bloggen. Jeg er i full gang med masterstudier, så jeg prioriterer aktiviteter som enten gir uttelling i form av studiepoeng eller spenn om dagen. Men det kommer et innlegg i ny og ne, altså.

lørdag 15. september 2012

Kall meg en krakk

Jeg har jo tidligere gitt uttrykk for min begeistring for krakker – de tar liten plass og har mange bruksområder. Selv har jeg tre, som jeg i likhet med det meste annet jeg har av møbler er knabbet fra loft og kjellere hos slektningene mine. Alle sammen er i stålrør, av den typen man kan finne overalt på loppiser og brukthandler, men mens to av dem er i fin svart skai, har den ene hatt et slitt, rødt trekk som ikke egentlig passet så godt med resten:


Men det er jo verdens minste problem å fikse. Fram med skrutrekker og hammer.


Først skrudde jeg av beina.


Og så polstret jeg hjørnene, som i utgangspunktet var uten polstring og derfor ganske slitt, med litt vatt. Jeg festet den rett og slett med fryseteip siden det var det jeg hadde, og det funket strålende. Den syntes jo ikke når voksduken kom oppå.

Fryseteip er åpenbart et uunnværlig hjelpemiddel i hverdagen min.
Jeg klippet ut en passende firkantet bit med en fin voksduk, og festet den stramt i hver side.


Så fant jeg fram stifter og hamret i vei. Det hadde sikkert vært enda lettere om jeg hadde hatt en sånn stiftepistol, men det funket fint med stifter og hammer også – man må bare passe på at man får feste stoffet ordentlig i brettene. Jeg begynte på midten av hver side (der jeg hadde festet teipen), og jobbet meg utover til hjørnene.


Til slutt klippet jeg av det overflødige stoffet i hjørnene, skrudde på beina igjen, et voila! En finfin prikkete krakk:


Når det gjelder interiør, er jeg nok for litt moderasjon i mangfoldet. Jeg synes i alle fall den passer litt bedre sammen med krakkevennene sine nå.


søndag 9. september 2012

Plommetid

Planen min i går var egentlig å dra på Blindern for å la meg forvirre av Walter Benjamin. Men på veien plasserte skjebnen noen plommer i mitt synsfelt, de lokket og lurte med subtil rødme og fikk meg til å stanse sykkelen, spandere litt studielån på to kurver og sykle hjem igjen for å sylte. For mens Blindern etter all sannsynlighet også står i november, er plommesesongen så kort, så kort (ganske kort, i alle fall), og ærlig talt, Walter – vi kommer vel til å tilbringe nok tid sammen denne høsten uansett.

 
Jeg lagde to forskjellige syltetøy – et med noe rabarbra som jeg frøs ned tidligere i sommer, og et som fikk smak av stjerneanis og kanel. Begge to er helt nydelige. Min eneste bekymring nå er at jeg kommer til å spise opp alt før nyttår. Dessuten er jeg litt sur på foreldrene mine for at de hugget plommetreet de hadde i hagen (for å bygge GARASJE! Pøh.). (hvis noen tilfeldigvis har et plommetre til overs er det bare å si i fra, altså.)


Jeg gidder ikke å rense plommene for steiner, men bare teller dem før jeg hiver dem hele oppi en gryte. Da kan jeg bare plukke dem ut når syltetøyet er ferdig, og steinene har løsnet helt av seg selv. Jeg mistenker også at det er en del pektin i steinene, som gjør at syltetøyet stivner bedre – det er i alle fall det i sitrussteiner. Hvis det er noen som faktisk har peiling på dette er det bare å rope ut. Uansett synes jeg ikke det er nødvendig å tilsette mer pektin i rent plommesyltetøy, mens det som også inneholdt rabarbra trengte et par teskjeer.

Det er relativt lite sukker i disse oppskriftene, men jeg syntes det absolutt ble søtt nok. Ha eventuelt oppi mer hvis plommene du bruker er sure – det er bare å smake seg fram.

Plomme- og rabarbrasyltetøy
med vanilje
To middels glass

350 g rabarbra
500 g plommer med stein
250 g sukker
2–3 ss vann
1 vaniljestang
Evt. 2–3 ts fruktpektin (grønn Certo)

Tell plommene. Ha hele plommer, rabarbra, vann og sukker i en kjele og la det koke opp på svak varme. Når plommene begynner å gå i oppløsning skraper du ut frøene i vaniljestanga og har de sammen med selve vaniljestanga i kjelen. La det koke i en halvtimes tid til plommene er helt i oppløsning – rør av og til. Sjekk konsistensen ved å ta litt på en teskje og la det kjøle seg ned. Tilsett eventuelt litt pektin og gi syltetøyet et oppkok igjen. Så tar du ut samme antall steiner som det var plommer og vaniljestang og heller syltetøyet over på rene, kokte glass.

Plommesyltetøy
med stjerneanis og kanel
To middels glass

1 kg plommer med stein
200 g sukker
3 ss vann
1 hel stjerneanis
1 hel kanelstang

Tell plommene. Ha hele plommer, vann og sukker i en kjele og la det koke opp på svak varme. Når plommene begynner å gå i oppløsning har du i stjerneanis og kanelstang. La det koke i en halvtimes tid til plommene er helt i oppløsning – rør av og til. Så tar du ut samme antall steiner som det var plommer, stjerneanis og kanelstang og heller syltetøyet over på rene, kokte glass.

tirsdag 28. august 2012

Skalkeskjul

Du veit når gulosten bare er en liten skalk som det er umulig å skjære skiver av, og den blir liggende innerst i kjøleskapet til den er så inntørket og hard at du sannsynligvis kunne brukt den som drapsvåpen, eventuelt – litt avhengig av fuktigheten i kjøleskapet ditt – har forvandlet seg til en ugjenkjennelig, illeluktende masse (som forøvrig sikkert også kan brukes som drapsvåpen)? Det er i alle fall ikke et helt ukjent scenario hos meg. Derfor har jeg nå er boks i fryseren dedikert til disse osteskalkene (med den treffende påskriften OST).

Jeg innser at dette bildet sannsynligvis er litt uinteressant, men da har dere i det minste ... eh, bevis, eller noe.
Der kan de nemlig ligge uten problem helt til jeg trenger topping til pizza, eller en dag bestemmer meg for å lage pestosnurrer, for eksempel:

Da lager jeg en form for grov gjærdeig (denne, for eksempel, eller en helt annen) og kjevler den ut i to rektangler etter at den har forhevet.


Så fordeler jeg et glass (ja, juks, jeg veit) med pesto og strør over osten. Den er lettest å rive i halvfrossen tilstand, synes jeg.


Ruller deigen sammen til en pølse, skjærer den opp i biter og setter dem på et brett til etterheving.


Og etter en snau halvtime i ovnen ved 200 grader, har jeg gylne, fine pestosnurrer som kan fryses og taes med på universitetet.

Du kan forresten fryse ned for eksempel en halv gulostpakke og ta den opp når du er ferdig med den andre halvparten, men jeg synes osten kan bli litt kornete av å fryses, så jeg unngår det helst. Kjøp heller mindre pakker hvis du er redd for å ikke spise den opp.

Men – men – men – hva om det ikke er gulost, men BRUNOST man har rester av? Da kan du lese dette innlegget.

torsdag 23. august 2012

10 greie sparetips

Til glede for de som er ferske studenter denne høsten, og kanskje også de som har vært i gamet en stund – her er ti sparetips som bør være greie å følge for de fleste, uten at man trenger å velte om på hele hverdagen. Det er stort sett en oppsummering av ting det har stått om på bloggen tidligere, og ikke nødvendigvis en topp ti-liste, men rett og slett tips som jeg anser for å være enkle og stort sett relevante i studenthverdagen.

Først vil jeg bare gjøre én ting klart: Det som antakelig spiser mest av budsjettet ditt som student, er boutgifter. Det er også her det monner mest å redusere kostnadene, men samtidig er det kanskje den vanskeligste posten å endre på – i alle fall med dagens boligmarked. Når det gjelder alle andre utgifter, derimot, funker disse tipsene som greie regler for min egen del. Jeg følger dem ikke nødvendigvis slavisk, men de er fine rettesnorer som skaper litt luft i budsjettet mitt, så jeg kan ha et ganske avslappet forhold til hva som befinner seg på kontoen min til daglig.

1. Dropp kjøtt. Kjøtt er dyrt, miljøskadelig og overhodet ikke så nødvendig i et kosthold som mange tror. Du kan både gå for enkelte helt vegetarianske eller veganske retter, og bruke mindre kjøtt i de kjøttrettene du lager. Erstatt det gjerne med kikerter eller bønner hvis du vil holde proteinnivået oppe. Jeg tør påstå at så å si alle vegetarrettene på denne bloggen er billigere å lage enn en nesten hvilken som helst kjøttrett.

2. Lag maten din sjæl. Og da mener jeg ikke bare å droppe restaurantbesøk og takeaway. Hjemmelaget mat er både sunnere og bedre på smak, og ikke minst nesten alltid billigere enn Fjordland og posesupper. Det trenger heller ikke å være spesielt mer tidkrevende (sjekk ut etiketten Kjapp mat her på bloggen for middagsretter du bør klare å lage på under et kvarter) eller vanskelig. Hvis du ikke har laget noe særlig mat fra bunnen av før, vil jeg anbefale å investere i en bra, grunnleggende kokebok. Jeg kan anbefale Den norske vegankokeboken av Vilje Bech (kan kjøpes her), som i tillegg til å inneholde mange gode veganske oppskrifter (jf. pkt. 1) gir mange fine tips om blant annet kosthold og grunnleggende teknikker. 

3. Kjøp god kvalitet. H&M-klær er kanskje billigere, men er til gjengjeld som regel av lav kvalitet, hvilket resulterer i at du må kjøpe klær oftere. I tillegg kommer de miljømessige og etiske betenkelighetene ved å kjøpe den typen klær. Sjekk kvaliteten på stoff og sømmer, og at snittet kler deg – at klærne er dyre er ingen garanti.

4. Kjøp brukt. Både klær og møbler. Her har du sjansen til å finne nettopp god kvalitet (jf. punkt 3), uten at det koster skjorta (ehe). Enkelte bruktbutikker opererer med priser som lett matcher vanlige butikker, så det er størst sjanse for å gjøre et kupp på loppemarked.

5. Skriv handleliste. Dette gjelder ikke bare i matbutikken. Ikke kjøp noe med mindre du vet at du trenger det. Veldig mange behov oppstår når du står i butikken, og varer bare så lenge du oppholder deg der. Gå heller hjem og tenk over saken – du kan alltids gå tilbake dagen etter (eller helst neste uke!) hvis du er kommet fram til at denne tingen faktisk er helt uunnværlig.

6. Smør matpakke. Enkelt og greit. Studentkaféer kan være så subsidiert de bare vil – det er alltid billigere å lage mat selv (jf. punkt 2). Alternativt kan du lage maten din selv på campus.

7. Dra på vors. Og bli der. Hjemmefester er veldig mye billigere enn byturer, rett og slett. Og ærlig talt, det er jo alltid morsomst på vorspielet.

8. Prioriter det som er gratis. Prøv å unngå aktiviteter som koster penger, det er nemlig veldig mye morsomt som du kan gjøre uten at det koster en krone. Følg med på hva som skjer, og utnytt det. Få gratis underholdning som publikum på tv-show heller enn å betale for kinobillett, sjekk om du kan dra på noen faglige seminarer med servering hvis du er lei av pkt. 6, og velg hyttetur framfor hotellferie.

9. Reparer! Mye kan du gjøre sjæl gratis (eller i alle fall tilnærmet), men det pleier også å lønne seg når du må få noen andre til å gjøre jobben – i alle fall hvis du har fulgt punkt 3, og kan regne med at tingene dine holder noen år til etterpå.

10. Unngå salg. Å handle på salg er en kunst, og veldig ofte kan røde prislapper få en til å kjøpe ting en aldri ville sett på i utgangspunktet – og veit du, da har du faktisk ikke spart noe som helst. Utvis sunn skepsis til supertilbud (butikkene setter faktisk ikke ned prisene for å være snille) og unngå salg med mindre du har enorm selvdisiplin. For all del, du må gjerne benytte deg av 2 for 3-tilbud og 10 kroners marked på for eksempel basisvarer, men vær klar over at butikken gjerne finansierer tilbudet ved å sette opp prisen på noe annet.

Og sånn går no dagan. Hvis du ble grepet av spareånden og synes ti tips var alt for lite, kan du sjekke ut etiketten Sparetips. Og hvis du har et ultimat (og enkelt, da) sparetips som du vil dele med oss andre, blir jeg kjempeglad for innspill i kommentarfeltet!

torsdag 16. august 2012

Et syltetøy i nøden

Hva gjør man når Øyafestivalen har gått hardt utover augustbudsjettet, man oppdager at man har glemt å søke om studielån (og alle som har hatt med Lånekassen å gjøre veit at søknadsprosesser hos dem ikke nødvendigvis er en spesielt kvikk affære) og man trenger bursdaggave til en venninne i en fei?


Jo – man tenker at det var flaks med den bærturen tidligere i uka, koker opp litt syltetøy, pynter glasset etter beste evne og håper at det blir satt pris på. Og det tror jeg det ble.

(Gratulerer med gårsdagen, Kristina!)

Hvis noen lurer på hvordan man lager syltetøy, gjorde jeg det omtrent sånn denne gangen (med 500 gram bær): Kok opp bær med litt vann (1 dl, omtrent) og la det koke noen minutter til bærene er myke. Ha i omtrent 3 ts fruktpektin (jeg bruker den grønne posen fra Certo som de selger i alle matbutikker), kok litt til, og så den søtningen du vil til du synes det er søtt nok (jeg brukte litt honning og litt brunt sukker, mest fordi det var det jeg hadde liggende).

Kok opp en kjele med vann, ha i glassene du skal bruke (jeg fikk nok til to middels store glass) og kok dem noen minutter til de er sterilisert. Ha varmt syltetøy på varme glass – så fulle som mulig og med minst mulig søl –, sett på lokkene og sett til avkjøling. Da danner det seg et finfint vakuum som gjør at glassene kan oppbevares i romtemperatur i månedsvis. Åpnet bør de oppbevares i kjøleskap.

tirsdag 7. august 2012

Hei igjen.

Jøsses. Dette ble en litt uplanlagt bloggpause. Håper dere har hatt en fin sommer! Dere trodde kanskje jeg hadde stukket til Australia med en eller annen finanskriserammet spanjol som jeg møtte på heisatur i Magaluf, men NEIDA. Jeg har bare vært fullt opptatt med å jobbe, reise med tog, være på festival og å omgås lamaer i Rondane:


og VIPS! så hadde det gått over en måned. Tilgi meg? Ikke? Hva hvis jeg gir dere en oppskrift på en kjempegod, veldig kjapp (og veldig sunn!) gryte med kikerter, spinat og hvitløk? Ok, da.

Denne retten kan minne litt om en hurtigversjon av den gule og grønne kikertgryta (selv om også den er relativt grei å lage) – du bør fint klare å ha den ferdig på under 15 minutter. Kombinasjonen masse hvitløk og enkel tilberedning gjør den perfekt for de dagene sommerforkjølelsen har tatt litt overhånd.

Et lite tips når det gjelder tomatpuré: Kjøp på tube i stedet for på glass! Tomatpuré på glass blir nesten alltid dårlig før jeg rekker å bruke den opp, mens den på tube har omtrent ubegrenset holdbarhet, virker det som. Jeg pleier å bruke den økologiske fra Ica.

Kikerter med spinat og hvitløk
2 små eller 1 stor porsjon

3 hvitløksfedd
1 god ts malt spisskummen
1 ts paprikapulver
200 g frossen spinat
1 ss tomatpuré
ca. 1 ss balsamicoeddik
1 boks (400 g) kikerter
1 skvett sitronsaft
Salt og pepper 

Skrell og press hvitløksfeddene. Varm olje i en gryte og stek hvitløk og krydder på middels varme i noen minutter. Ha i spinat, tomatpuré og balamicoeddik, rør til spinaten er varm. Ha i kikerter og stek videre til alt er gjennomvarmt. Smak til med sitronsaft, salt og pepper.


Det passer bra å spise gryta med litt godt brød til – selv om jeg skal innrømme at jeg spiste den slik mest fordi jeg var superslapp og ikke gadd å lage tilbehør. Dog, hvis du er enda slappere enn meg, klarer gryta seg helt fint på egenhånd (men da er det tvilsomt at den holder til mer enn ett måltid).


tirsdag 3. juli 2012

Auberginolini

Jeg tror jeg er blitt bitt av en slags aubergine-basill, i alle fall går jeg rundt å tenker på aubergine hele tida om dagen. Når jeg sover drømmer jeg om friterte aubergineskiver, baba ganoush på falafel, diverse georgisk aubergine-mat som jeg ikke husker navnet på (bare at det sikkert har masse zj-lyder).

Fin frukt (ja, for det er faktisk en frukt), 'a gitt.
Heldigvis har grønnsakshandleren på hjørnet helt nydelige auberginer om dagen, så det er ikke noe problem å virkeliggjøre mine drømmer. For eksempel i form av en digg, chunky tomatsaus.

Tomatsaus med aubergine

1 middels stor aubergine
1 løk
2 fedd hvitløk
1 boks tomater
Et par soltørkede tomater
1 ss tørket basilikum
En dæsj balsamico
En dæsj fløte
Salt og pepper

Vask auberginen og skjær den i centimetertykke skiver. Strimle skivene.


Ha auberginestrimlene i en kjele med olje og la dem surre på middels varme. I mellomtida hakker du løk og hvitløk. Ha det oppi kjelen når strimlene har begynt å mykne. Stek i noen minutter til.

Ha oppi boksetomater, soltørkede tomater i strimler og basilikum. Smak til med balsamico, fløte, salt og pepper. La det koke i en ti minutters tid.


Ferdig! Nå kan du bruke den til hva du måtte ønske. Sist brukte jeg den til lasagne.


Tips: Du kan gjerne ha i en håndfull hakkede valnøtter til slutt, så øker næringsinnholdet i tillegg til at det blir god smak og mer å tygge på.

torsdag 21. juni 2012

Restetorsdag! (og noen ord om risotto)

Risotto er en basisrett som er enkel å lage og lett å variere. Mange blir kanskje litt avskrekket fordi det skal være vin oppi (ikke bare høres det dyrt ut, det er også litt utypisk for studenter å ha vin stående), men det er ikke noe å henge seg opp i. Har du ikke vin, kan du bruke eplejuice eller eplecidereddik, og det går også strålende å bruke rosévin i stedet for hvitvin – det gjorde jeg i går. Rødvin har jeg ikke prøvd, men det skal visstnok funke fint – bare tenkt på at det sannsynligvis vil sette en litt kraftigere smak og farge på risottoen.

Men jeg skal ikke komme med noen risotto-oppskrift nå (selv om jeg sikkert kan legge ut ved en senere anledning) – det er jo restetorsdag! Konseptet (á la Kjøttfri mandag) ble introdusert av matvett.no i våres, og selv om jeg ikke nødvendigvis er så fan av å la sånne ting få én bestemt dag i uka (rester må jo spises opp før de blir for gamle, og jeg kunne ikke forestille meg å spise kjøtt seks dager i uka), så er det en veldig god påminnelse om å ta en titt i kjøleskapet og bruke opp det som begynner å bli litt slapt. Og når man har så gode rester som risotto, er det ikke noe problem – det er jo nesten restene som er best. Det egner seg nemlig ikke så godt å varme opp igjen i sin opprinnelige form, så da kan man lage risottokaker i stedet!

I utgangspunktet trenger du ikke å tilsette noe som helst: Bare ta risottorestene ut fra kjøleskapet (det er lettere å forme når de er kalde) og lag boller med våte hender. Trykk dem litt flate og stek dem i olje på middels varme, til de er gjennomvarme og har en pen skorpe. Superrask og superdigg middag! Hvis du vil kan du panere dem i for eksempel brødsmuler eller grovt mel først, men det er ikke nødvendig. Det går også an å blande inn for eksempel soltørket tomat eller (dette er så dekadent at jeg må skrive det med liten skrift) ha små biter med ost inni kakene som smelter når du steker dem. Nam.


Her i gården ble gårsdagens safranrisotto med sopp til gylne risottokaker akkompagnert av en enkel salat og spinatstuing med spinat fra egen balkong.

torsdag 14. juni 2012

Noen sparetips for ferien

Å feriere i våre dager er i grunn ikke spesielt dyrt. På restplass.no kan du jo få en uke på Kreta (riktignok uspesifisert) for en tusenlapp, og setter du av en tusenlapp til kan du leie deg en haug med solsenger, kjøpe masse paraplydrinker og leve livets glade dager sammen med et par tusen andre nordmenn (flaks med den finanskrisen, altså).

Eller ikke. Det er ikke det at jeg har noe i mot charterferie. Det er bare det at min eneste charteropplevelse inntraff da jeg var fem år gammel og Bamseklubben var svaret på alle problemer jeg måtte ha – så jeg mistenker at mine erfaringer på feltet ikke er spesielt relevante for leserne av denne bloggen. Derimot kan jeg dele noen erfaringer jeg har gjort meg de siste årene, når utferdstrangen har vært stor, men feriepengene helst burde settes inn på BSU-kontoen:

1. Bli i landet
Det billigste er selvfølgelig å bli hjemme, men det har du kanskje ikke så lyst til. Du trenger imidlertid ikke å reise langt å få en skikkelig ferie! Hvorfor ikke føle skogens ro helt gratis på en av markahyttene? Eller hva med å samle noen venner, pakke et telt og dra på roadtrip? Norge er i utgangspunktet et relativt dyrt land å feriere i, men fordelen med å bo her er jo nettopp at du kan utnytte både lokalkunnskap og bekjente rundt omkring, og som student kjenner du sikkert folk fra hele landet. Kanskje noen har en sofa å låne bort? Dessuten kan du sette opp telt nesten hvor som helst, så lenge det er minst 200 meter fra privat eiendom og du ikke blir der lenger enn to netter.


2. Dra på interrail
All den tid flybilletter for tida gjerne koster en tredjedel av en togbillett er dette kanskje ikke et rent sparetips, men: Den beste måten å oppleve mest mulig på i Europa er fremdeles med tog. Fly er kanskje en smule raskere, men til gjengjeld må du styre med flybusser (husk at prisen på transport til/fra flyplassen kommer i tillegg til flybilletten) og bagasjeregler, mens du på tog kan lene deg tilbake og slappe av med det du måtte ønske helt til du er framme.

Selv om du ikke helt hadde forestilt deg en klassisk backpacker-tur, kan det være verdt å vurdere å kjøpe en interrail-billett. De kommer nemlig i mange varianter, både med reiser kun i ett land og et visst antall reisedager innen en bestemt periode. En sånn billett kan dermed være perfekt om du for eksempel har lyst til å gjøre små stopp og oppleve litt på veien til en endelig destinasjon. Hvis du vil ha mer toginspirasjon, kan jeg anbefale boka Togreiser av Håvard Rem. Jeg lånte den for noen uker siden, og tror jeg skal la den diktere feriene mine i årene framover. Det var etter litt blaing i denne at jeg fant ut at Englandsturen vi skal på i sommer skal forgår per tog, så vi får med oss litt kontinent på veien.

3. Lag maten sjæl
Turbestikk bør være fast inventar i veska di når du er på reise. Da kan du nemlig – i stedet for å spise et tørt, overpriset smørbrød servert av en fransk, sur kelner på en sliten kafé – kjøpe litt ost, frukt og en baguett fra nærmeste boulangerie og ha en fortreffelig og billig lunsj henslengt i en blomstrende park som en ekte parisien(ne). Kanskje kan du bruke noen av forslagene våre til middag på lesesalen? De funker nemlig overalt hvor det er knapt med fasiliteter.


4. Bo billig
Jeg må innrømme at en vesentlig faktor i mitt valg av reisemål, er om jeg kjenner noen som bor på stedet. Jeg tror sofaen til så og si alle jeg kjenner som har vært på utveksling er blitt utnyttet på det groveste. Ikke bare er det billig å bo sånn, man får jo også en noenlunde lokalkjent guide – ren vinn–vinn-situasjon. Og i våre dager er det faktisk slik at man ikke en gang trenger å kjenne noen på stedet fra før av – med Couchsurfing kan du komme i kontakt med ledige sofaer verden over! De fleste kjenner sikkert opplegget fra før av, så jeg skal ikke gå nærmere inn på det (sjekk ut linken hvis du lurer). Bare husk at det ikke er en dum idé å komme i kontakt med lokale selv om du ikke vil sove hos dem – de gjør det gjerne lettere å finne billige steder med bra mat og unngå de verste turistfellene.

Alternativt anbefaler jeg å bo på hostell, gjerne om du reiser med venner, men spesielt om du reiser alene. Det høres kanskje litt skummelt ut, men det er ekstremt enkelt å komme i kontakt med andre mennesker på hostell – sannsynligvis er flere i samme situasjon som deg. De par gangene jeg har bodd alene på hostell har jeg hatt noen å spise middag med innen en halvtime etter jeg har satt fra meg bagasjen. 

Men hva med dere, da? Hva er deres beste sparetips i ferien? (Jeg må innrømme at mitt aller, aller beste tips er å gjøre som meg: kun ta seg én uke fri og ellers jobbe seks dager i uka, eller å gjøre som storesøster: pakke et telt og gå Sør-Norge på tvers. Men det er kanskje mest for spesielt interesserte.)

tirsdag 5. juni 2012

Lykken er en hengekøye

Helt siden vi flyttet inn i en loftsleilighet med bjelker i taket, har jeg tenkt at vi burde skaffe oss en hengekøye, og da jeg oppdaget at foreldrene mine hadde en som lå ubrukt i en bod, var jeg ikke sen med å knabbe den.


Det er få ting som er så hyggelig som å dingle i ei hengekøye, skumme gjennom overhodet ikke fagerelaterte blader (for en gangs skyld med god samvittighet!) og høre på regn som trommer mot ruta.


Her kommer forresten dagens interiørtips: Krakk! Krakker tar liten plass og har en haug med bruksområder. Denne fungerer til daglig (nattlig?) som nattbord, men brukes også som sitteplass når det er mange på besøk, som fotskammel og for øyeblikket altså som avlastningsbord.

PS: Bloggen passerte visst 100 000 besøkende i helga! Hurra!

fredag 1. juni 2012

Hasta la vista, Blindern!

Hipp hurra! Semesterets siste eksamen er vel (vel, vel) overstått, og foran meg ligger sommerferien blank og fin. Første feriedag tenkte jeg å ta en tur til Sofienbergparken i Oslo, på Miljøfestival, og det kan jo du også, om du er i strøket?

Sjekk ut programmet her:
http://www.miljofestival.no/

Og sånn ellers, god helg!

tirsdag 29. mai 2012

Middag på lesesalen - Del 3

Flere middager finner du her (del 1) og her (del 2)

Kanskje du allerede har sommerferie? Eller er du midt i innspurten? Slutten av mai er uansett ikke en tid som man har lyst til å tilbringe innendørs over grytene. Her er enda tre middager som kan lages med få fasiliteter, enten i lesepausene, eller på snarturen hjemom mellom stranda og parken (eller i parken, selvfølgelig).

Uansett, lykke til på det dere måtte ha (hatt) av oppgaveinnleveringer og firetimerstester! Jeg kommer nok til å prioritere et normert studieløp framfor blogg de neste dagene, men snart - over helgen - blir det fri og fjas!

Uten noen fasiliteter
Utstyr: Skarp kniv, skjærebrett

Handleliste: Bønner og tunfisk på boks, rødløk, olivenolje

Bruk oppskriften på bønne- og tunfiskpålegg, men erstatt majonesen med olivenolje og ikke mos bønnene. Du kan gjerne også ha litt grønn salat eller andre grønnsaker i.

Med vannkoker
Utstyr: Skål med lokk, skarp kniv, skjærebrett

Handleliste: Lettkokte havregryn, nøtter, tørket frukt, tørrmelk

Du kan selvfølgelig ha oppi hva du vil, eller bare koke den på vann. Slå deg løs med disse tipsene!


Med mikrobølgeovn
Utstyr: Mikrosikker skål med lokk, skarp kniv, skjærebrett

Risotto i mikrobølgeovn
1 porsjon

1/2 ss smør
1 liten løk, hakket
1 fedd hvitløk, hakket
1 dl* aboriris
1/4 - 1/2 buljongterning
1 1/2 dl* vann
3/4 dl* eplejuice
1 tomat, i biter
1 bit parmesan 

*jeg hadde ikke desilitermål på lesesalen, og brukte derfor en liten kopp istedet. Det fungerte fint!

Legg løk og hvitløk i skålen sammen med smøret. Har du ikke smør, kan du godt bruke olje eller rett og slett droppe det. Smøret gir god smak, men det går fint an å lage retten uten det. Sett skålen i mikrobølgeovnen og kjør på full effekt til løken er myk. For meg tok det 2 minutter. Tilsett deretter risen, buljongen og omtrent en tredjedel av væsken og sett tilbake i mikrobølgeovnen. La den gå på full effekt til risen er ferdig, det tar omtrent 10 minutter. Underveis stopper du et par-tre ganger, rører om og har oppi mer væske hvis det begynner å bli tørt. Omtrent halvveis putta jeg også oppi en tomat. Når risen er ferdig rører du inn parmesanen.

søndag 27. mai 2012

En grønnskolling

For første gang i mitt liv bor jeg i leilighet med balkong, og jeg prøver å utnytte det lille utearealet til å plante ting og tang, både for å pynte litt og for et lite tilskudd av ekstremt kortreist mat til middagen. Det går litt så som så.


Spinaten synes å trives! Spinat kan være ganske dyrt, så det hadde vært fint å lykkes med den.


Blomkarse er mest for pyntens skyld, men den er spiselig, og kan brukes i salater og lignende.


Disse jordbærplantene må jeg innrømme at jeg har kjøpt, men det virker i alle fall som om de klarer seg fint i sola. Bærene skal bli en slags blanding av markjordbær og vanlige jordbær.


Tomatplantene, derimot. Dette er den eneste overlevende jeg har igjen, og hvis den fortsetter å vokse i denne farten har jeg ikke tomater før juletider. Jeg hadde jo en hel haug viltvoksende tomatplanter i vinduskarmen i fjor, så her trodde jeg faktisk at jeg ville briljere. Men den gang ei.


For ikke å snakke om salaten. De første jeg plantet begynte å vokse som salater skal, med blader rett over jorda. Dessverre klarte jeg å ta livet av dem, og de nye jeg plantet har bare vokst seg til lange stilker. Teite salat.

Men det er tross alt bare min andre sesong som urban gartner (eller noen som helst slags gartner, egentlig), så jeg har vel en del igjen å lære.

torsdag 24. mai 2012

Middag på lesesalen - Del 2

Flere middager finner du her (del 1) og her (del 3)

Håper dere sitter konsentrert over pensum! Eller, det gjør du åpenbart ikke, siden du leser dette. Ikke jeg heller, for så vidt, siden jeg skriver dette. Vel, vi kan i alle fall late som om vi er flinke studenter ved å lage middag på lesesalen i stedet for å dra hjem (da får vi jo mer tid å kaste bort på Facebook).

Dagens første rett kan du lage akkurat som den står, den andre krever litt mikrobølgeovntriksing. Dessuten har Kristine laget en splitter ny couscoussalat med rosiner og brokkoli! Mer trengs ikke for å gjøre lesingen til en fest.
Flere middager du kan lage på lesesalen finner du her.

Uten noen fasiliteter
Utstyr: Skarp kniv, skjærebrett

Handleliste: Kål, kikerter på boks, sennep, sitron, olivenolje, gulrot

Men hva gjør jeg med restene? Resten av posen med gulrøtter kan du spise som snacks (fortrinnsvis i en pause, det er ikke så kult med folk som spiser gulrot på lesesalen), eller snike inn i gryteretter, supper eller salater. Kålen kan brukes til kålsalat (pålegg), men det er ikke krise hvis du ikke greier å bruke opp hele med en gang. Oppbevarer du den kaldt, holder kålen seg i mange måneder!

Med mikrobølgeovn
Utstyr: Mikrosikker skål med lokk, skarp kniv, skjærebrett

Handleliste: løk, karri, potet, tomater på boks, fiskebuljong, timian, chili, fisk

I stedet for å blanke løken i stekepanne, legger du den bare i formen sammen med litt fett og kjører i mikroen ett minutt eller to. Deretter tilsetter du de andre ingrediensene og følger oppskriften. Bruk form med lokk.

Fisk er ideelt hvis du har en butikk med ferskvaredisk i nærheten av campus. Da er det bare å gå i disken og be om en fiskefilet, og du slipper å kjøpe mer enn det du trenger. Kutt også ned til én potet, dropp tomatpuré, og bruk kanskje litt mindre buljong, så får du en god porsjon til ett menneske. 

Hvis du ikke har ferskvaredisk er det ingen krise, du kan godt kjøpe en hel pakke med frossen fisk. Med mindre du har fryser tilgjenglig må du imidlertid huske å varmebehandle all fisken med en gang. Da holder den seg lenger. Et annet alternativ er å alliere seg med noen andre sultne lesesalsokkupanter og lage mat sammen – det er hyggelig også!

Men hva gjør jeg med restene? Boksetomater kan brukes til en enkel tomatsuppe eller tomatsaus. Pasta med tomatsaus er kjempeenkel lesesalmat! Kjøper du en liten løk slipper du å få rester av den - sjalottløk er litt dyrere enn vanlig løk, men veldig lurt når man skal lage små porsjoner. Får du fisk til overs kan du lage plukkfisk av fisk, potet, løk og smør.

Med vannkoker
Utstyr: Skål med lokk, skarp kniv, skjærebrett


Couscoussalat med brokkoli og rosiner
1–2 porsjoner

1/2 kopp couscous
1/2 brokkoli
1/2 liten rødløk
1 neve mandler, grovhakket
1 neve rosiner
balsamicoeddik
olivenolje eller smør
salt og pepper


Kok opp vann i vannkokeren. Mål opp couscous og putt i en skål. Hell en 1/2 kopp kokende vann over couscousen og dekk til med et lokk (mangler du lokk kan du bruke en tallerken, skjærefjøl eller lignende). Det tar omtrent 4 minutter før couscousen er ferdig. Imens kutter du opp grønnsakene. Bland deretter det hele sammen. Smak til med olivenolje (eller smør, hvis du tilfeldigvis har glemt å kjøpe olje, men har en pakke med smør stående), balsamicoeddik, salt og pepper.

Men hva gjør jeg med restene? Brokkoli og rødløk kan brukes i flere salater eller varme retter. Jeg synes også at dampet brokkoli med smør og litt salt er helt nydelig (mellommåltid?)! Rosiner og mandler spiser du som snacks.

mandag 21. mai 2012

Middager du kan lage på lesesalen

Flere middager finner du her (del 2) og her (del 3).

Folketettheten på lesesalen har fordoblet seg i løpet av de siste ukene, og kanskje blir det i alt eksamensstresset veldig lett å kjøpe seg middag i kantina heller enn å lage klar noe hjemme på forhånd. Det finnes imidlertid et tredje alternativ; å lage seg middag på lesesalen. De neste dagene skal søstra mi og jeg presentere middagene vi tyr til når sulten gnager, eksamen nærmer seg og vi ikke har fått planlagt noe fra før.

Det er forutsatt at du har kniv, boksåpner, salt, pepper og noe å spise av og med. Hvis ikke er dette noe du bør skaffe deg! Alternativt kan du spørre pent om å få låne en tallerken og litt bestikk på kantina, og ting som salt, pepper og sitronsaft kan du også ofte snylte her (du har jo tross alt subsidiert den – med cirka en dråpe i havet – gjennom semesteravgifta!). Det er også en fordel å ha tilgang til et kjøleskap på campus til eventuelle rester, eller i det minste et sted å oppbevare tørrmat som blir til overs. Hvis ikke kan du ta det med hjem om kvelden (for du drar vel tross alt hjem på et tidspunkt).

Det kommer tre retter hver gang: Én som kan lages hvis du har vannkoker, én du kan lage i mikrobølgeovn, og en du kan lage uten noen fasiliteter.

Med vannkoker
Utstyr: Skål med lokk

Handleliste: frosne erter, makaroni, smør

Både makaroni og erter skal helst koke, men siden det ikke er snakk om mer enn 3-4 minutter går det an å lage retten ved å bruke vann fra vannkoker, og la pasta og erter stå under lokk i 5 minutter. Hvis ertene er frosne, vil jeg anbefale å tine dem først, så kjøler de ikke ned vannet.

Men hva gjør jeg med restene? Ertene du får til overs kan du koke for seg, og bruke dem i salater eller mose sammen med litt smør og krydder og spise på brødskiva. Nam! Oppbevares i kjøleskap på campus hvis du har, eller så tar du det med deg hjem.

Med mikrobølgeovn
Utstyr: Mikrosikker skål med lokk

Handleliste: garam masala, chilipulver, kikerter og tomater på boks, naturell yogurt, ris, olje, ris

Kok opp ris. Beskrivelse av hvordan du lager ris i mikroen står på baksiden av rispakka. Hell risen over i en annen skål så lenge, og putt krydderet + litt olje i skålen. Kjør dette i mikrobølgeovnen i 30 sekunder. Putt oppi kikerter og tomater og la mikroen gå til det hele er varmt, kanskje 2-3 minutter. Smak til med salt og pepper. Maten er ferdig! Hvis risen er kald nå putter du den oppi sammen med kikertene og setter det hele tilbake i mikroen i 1 minutt er så.

Men hva gjør jeg med restene? Spiser du ikke opp hele karrien kan du varme den opp og spise til lunsj dagen derpå. Og yoghurten er jo perfekt dessert eller mellommåltid!

Uten noen fasiliteter
Utstyr: Skarp kniv, skjærebrett

Wrap med bønnepostei og grønnsaker
Handleliste: wraps eller lomper, smørbønner på boks, hvitløk, soltørket tomat, sitronsaft, olje, grønnsaker etter smak

Lag bønnepostei, men i stedet for å bake hvitløken, hakker du den og blander inn rå (da blir den skarpere på smak, så ha oppi ett og ett fedd og smak til). Smør posteien utover en wrap, ha over grønnsaker i biter og brett den sammen. Jeg synes denne blir kjempegod med bare tomat, agurk, litt ruccola, og en avokado hvis jeg føler meg ekstravagant.

Men hva gjør jeg med restene? Posteien kan puttes i en liten boks og oppbevares i kjøleskap i noen dager – om du enten har tilgang til kjøleskap på campus, eller om du tar den med hjem om kvelden (noen timer i romtemperatur går greit). Resten av ingrediensene kan oppbevares i romtemperatur.

fredag 18. mai 2012

Pent brukt #8

Gratulerer med gårsdagen! Håper alle hadde en strålende feiring. Dagen min besto av masse god mat i diverse hyggelig selskap, langs en rute der jeg holdt meg mest mulig borte fra kaoset i Oslo sentrum.

Antrekket for anledningen var en kremhvit, 60-talls blondekjole, som jeg kjøpte i en supersøt og altfor dyr bruktbutikk i Marais første gang jeg var i Paris for fire år siden.


Jeg tror jeg betalte nærmere 80 euro for den, og jeg var veldig i tvil om den var verdt et så stort innhugg i min (da) videregående skoleelev-lommebok, men siden fransken min ikke var helt på prutenivå endte det med at jeg kjøpte den til prisen som stod. Siden den gang er den brukt mange ganger (og sydd ut én gang) – den er fin nok til de festligste anledninger, og enkel nok til litt mer uformelle sammenkomster.

mandag 7. mai 2012

Pimp your havregrøt!

Havregrøt er visstnok blitt trendy. Ikke så rart, studenter er jo gjerne foregangspersoner når det gjelder denslags, og er det noe jeg forbinder med havregrøt, så er det fattige studenter. Havregrøt er nemlig (i tillegg til å være trendy) noe av det billigste du kan spise, og det metter godt. Da søstra mi hadde Spis-for-en-tier-per-dag-uke, var havregrøt en av frokostene hun tydde til (1,1 kr per porsjon, fant hun ut).

En annen ting jeg liker med havregrøt, er at det er så mange variasjonsmuligheter! Den kan gå fra å være veldig kjedelig, til frisk og sunn, til deilig og usunn. Til frokost forsøker jeg selvsagt å legge meg på frisk og sunn-linja. I dag, for eksempel, lagde jeg havregrøt kokt sammen med et eple i biter, litt salt og en dæsj agavesirup, og kiwi og supersunne chiafrø på toppen.


Her er noen tips til frokostgrøtvariasjoner:

Nøtter: Du bruke både hakkede nøtter som du strør på toppen eller blander inn til slutt, eller male dem fint og erstatte noe av havregrynet med dem. Et annet alternativ er å røre inn nøttesmør (hjemmelaget peanøttsmør, for eksempel) – det gir grøten en deilig, kremet konsistens.

Frø: Strø på toppen, eller kok dem sammen med grøten. Linfrø og chiafrø (kjempedyre, kjøp dem på iherb.com) inneholder masse omega-3!

Andre typer gryn: Man kan lage grøt på alle mulige typer gryn. Prøv med hele byggryn (men husk at de må bløtlegges over natta først), quinoa eller rett og slett sammalt hvetemel. En lur måte å gjøre grøten ekstra fiberrik på, er å tilsette kli.

Søtning: Det er greit å holde sukkerinntaket på et minimum i alle fall til frokost, men havregrøten blir jo gjerne litt bedre med noe søtning. En dæsj agave- eller lønnesirup er bedre enn raffinert sukker. Du kan også prøve å koke grøten med en most banan – den fungerer som søtning, og gjør grøten mer mettende.

Frukt og bær: Både frisk og tørket frukt gjør grøten hyggelig å se på og friskere på smak! Jeg kan ikke komme på noe frukt som ikke egner seg som topping på havregrøt. Bær kan gjerne brukes frosne. Hvis frisk frukt blir litt i dyreste laget, eller du lever i et veiløst samfunn uten importmuligheter og det er midtvinters, kan du bruke syltetøy også – bare pass på sukkerinnholdet.

Diverse smakstilsetning: Kanel er en klassiker. Å koke grøten med vaniljestang gir også veldig god smak. En vaniljestang kan brukes flere ganger, bare skyll og tørk den mellom hver gang.

Hvordan lager dere frokostgrøt? Legg gjerne igjen noen lure tips i kommentarfeltet!

En tidligere frokost, den gang med most banan, chiafrø og blåbær, om jeg ikke tar feil.

lørdag 5. mai 2012

Sparetips: Gå til tannlegen!

Her kommer et sparetips fra min søster som de fleste sikkert er klar over, men har en tendens til å glemme allikevel ... Sørg for å møte sommeren med et blendende smil!

Det kan kanskje virke ulogisk; hvordan kan det å svi av hundrevis av kroner på tannlegebesøk kalles et sparetips? Jeg har imidlertid tro på at du skjønner hvor jeg vil hen. Faktum er at det å gå til tannlegen med jevne mellomrom kan spare deg mange penger i det lange løp. Av å til kan det faktisk lønne seg å tenke litt lenger frem i tid enn neste eksamen. Du skal tross alt leve med tennene dine resten av livet.

Allikevel er det veldig mange studenter som ikke går til tannlegen i det hele tatt. Det er kanskje ikke så lett å komme seg opp i tannlegestolen når man ikke lenger får årlige innkallelser fra tannhelsetjenesten? Eller kanskje det er tannlegeskrekken som er problemet? Økonomien bør det iallefall ikke være. Det er billigere å betale 500 kroner for en tannlegeundersøkelse og få has på et begynnende hull, enn å ta hele tanna. Da blir det nemlig innmari dyrt!

Når det er sagt så må jeg innrømme at jeg nok ikke hadde gått til tannlegen så ofte jeg heller, dersom jeg ikke stadig hadde fått påminnelser, og økonomisk støtte, fra mine foreldre. Slik har jeg sluppet unna de verste tannlegesmellene. Hvis ikke hadde det kanskje gått med meg som med ei venninne, som, da hun ikke kunne utsette tannlegebesøkene lenger, måtte borre fire hull, ta en rotfylling (som det gikk infeksjon i, og derfor måtte opereres) og operere ut en visdomstann. Visdomstanna måtte hun nok ha fjernet uansett, men mange av de andre utgiftene kunne hun ha spart dersom hun hadde oppsøkt tannlegen litt tidligere. Her i Trondheim har vi dessuten en ordning der studentsamskipnaden dekker halve beløpet for en tannhelsesjekk, så da er det iallefall ingen grunn til ikke å gå! Kanskje finnes det lignende ordninger på andre studiesteder også?

I tillegg er det selvfølgelig viktig å ta vare på tennene sine i hverdagen også. Pusse morgen og kveld, ta fluortabletter og bruke tanntråd. For bruke tanntråd gjør du vel?

tirsdag 1. mai 2012

Elsk din nesle

Når du er ferdig med å gå i tog eller hva du nå måtte finne på å gjøre denne strålende (i Oslo, i alle fall) 1. mai-dagen, synes jeg du skal gjøre en innsats for næringsinntaket ditt de neste månedene og fylle fryseren med brennesle! Bruk den til å lage pestosuppe, pastasaus eller noe helt annet. Til glede for nye lesere og som påminnelse for de som har fulgt meg litt lenger – her er en reprise på innlegget jeg postet om brennesle for nøyaktig ett år siden:

Ordet matauk kom visstnok inn i det norske språk under krigen, da behovet for å supplere den daglige kosten med mat sanket fra skog og mark økte som følge av rasjonering og knapp tilgang på mat. Men selv om krigen heldigvis er over for lenge siden, er det ingen grunn til ikke å benytte seg av ressursene som du kan finne praktisk talt utenfor din egen stuedør - helt gratis.

De vanligste formene for matauk er nok plukking av bær og sopp. Det er ennå litt tidlig for den slags, og for oss byboere krever det dessuten en aldri så liten innsats, da man som regel må oppsøke landens strøk for de beste plukkestedene. Planten jeg skal ta for meg i dag finnes i de fleste bakgårder, den er proppfull av vitaminer og mineraler, den kan brukes til så mangt og litt mot er alt som kreves for å skaffe den i hus. Det er selvfølgelig brennesle jeg snakker om, og den er best nå!


Ta med deg en pose, en kjøkkensaks og oppvaskhansker, og legg i vei til nærmeste brenneslested. De vokser typisk i grøftekanter, i bed som ikke har vært luket på en stund, under buskas og lignende -- ærlig talt, dere vet sannsynligvis godt hvor de  er å finne (ublide møter med brennesle i barndommen prenter seg lett inn i sinnet). Oppvaskhanskene beskytter mot å bli brent, så det er bare å plukke i vei. Fokuser på små planter og grønne toppskudd -- de er best.


Vel hjemme legger du brenneslene utover et avispapir og fjerner stilker, rusk og småkryp. Så skyller du dem godt og forveller dem. Det gjør du ved å putte dem noen minutter i kokende vann, til de faller sammen. Frys dem i passende porsjonspakninger (omtrent 100 g pleier å være greit).


Brenneslene brukes på samme måte som spinat. Fyll opp fryseren, så trenger du ikke å kjøpe spinat før langt ut på vinteren!

lørdag 21. april 2012

Frokostlapper

Av og til er jeg litt slapp på brødbakinga, og våkner opp om morgenen bare for å oppdage at det ikke er en eneste liten rundstykkesmule igjen. Men frokost må jeg ha! Jeg er faktisk helt avhengig av frokost for å overhodet fungere om morgenen. Siden jeg er litt lei av havregrøt, tenkte jeg å lage pannekaker denne morgenen. Imidlertid er jeg ikke helt fan av den amerikanske, fryktelig søte og usunne varianten, og mikset i stedet sammen disse lappene – passe søte til frokost, men helt uten sukker, og dessuten også veganske.

Jeg brukte kokosmel, men det går sikkert greit å bruke et annet mel. Bare vær klar over at kokosmelet bidrar med en del av sødmen, og at det suger til seg mye væske, så det er mulig du må justere mengden hvis du bruker noe annet. Jeg brukte også litt vaniljeekstrakt – hjemmelaget av sprit og vaniljestang. Hvis du ikke har det, kan du bruke vaniljepulver, vaniljesukker eller bare sløyfe det.

Det eneste bindemiddelet i disse er banan og linfrø, så de henger ikke kjempegodt sammen, men det går bra hvis du bare sørger for at de er godt nok stekt før du prøver å snu dem. Ikke lag for store lapper heller, da kan de lett falle fra hverandre. Mine var 6–7 cm i diameter.


Frokostlapper
12 små lapper

1 banan
1 eple
1/2 dl vann
1 ss linfrø
2 ss kokosmel
5 ss havregryn
1/2 ts bakepulver
1 ts vaniljeekstrakt
2 ss rapsolje

Del banan og eple i biter, og miks det jevnt sammen med vann og linfrø med en stavmikser. La det stå i en ti minutters tid, så linfrøene blir litt geléaktige (ta deg en dusj eller noe).

Bland kokosmel, havregryn og bakepulver i en bolle, og rør det sammen med resten av ingrediensene.

Stek små lapper på middels sterk varme – noen minutter på hver side.

Server gjerne med frisk frukt eller bær.


Hvis du får noen til overs, er de kjempegode kalde i matpakka også!