onsdag 31. august 2011

Det lønner seg å være grei.


Da kan det nemlig hende det står et glass hjemmelaget bjørnebærsyltetøy til deg på kjøkkenbordet når du kommer hjem, med matchende muffinsform på lokket til pynt.

tirsdag 30. august 2011

For en falafel!

Siden jeg er oppvokst på Oslos østkant, har jeg så og si fått fenomenet kebabsjapper inn med morsmelka, men jeg har skjønt at disse etablissementene i den siste tiden også har spredd seg utover i alle deler av vårt land. I nord og sør er de et yndet stoppested på vei hjem fra byen, og man fortærer kebab i alle dens varianter. Selv foretrekker jeg imidlertid kebabens sunnere og mindre mistenkelige halvbror, nemlig falafel.

Falafel er altså noen slags kikertboller som er stekt i olje, og egentlig smaker kjempegodt, men av og til blir servert tørre, med en litt kjip saus i triste pitabrød. Du kan unngå dette på to måter. I Oslo kan du oppsøke Habibi Take-away i Storgata, som etter min mening har byens beste falafelwraps til 55 kroner sist jeg sjekket – og den blir du virkelig mett av (jeg klarer sjelden å spise opp hele)!

Alternativt kan du lage din egen. Det er litt mer styr, men billigere og minst like godt. I denne oppskriften bruker man brødskiver, som gir en god og myk og luftig konsistens. Det vanligste er nok å bruke loff, men etter min erfaring funker det like bra med grovbrød, så bruk det brødet du har. Bruk gjerne fersk koriander og persille hvis du har, men ikke fortvil om du må bruke tørket.

Ingrediensene til denne falafeloppskriften får du til i underkant av 30 kroner, så med tilbehør kan vi jo regne rundt 15 kr per porsjon, hvis vi tar litt i.

Falafel
3 store porsjoner
(eller 3 middagsporsjoner og en lunsj)

2 bokser kikerter
2 brødskiver uten skorpe
3 fedd hvitløk, hakket
2 ss hakket koriander
2 ss hakket persille
2 ss malt spisskummen
3 ss sitronsaft
1 egg

Legg brødskivene til bløt i kaldt vann.

Renn godt av kikertene, og mos dem med en stavmikser. Klem vannet ut av brødskivene, og mos dem også sammen med de allerede moste kikertene. Ha i resten av ingrediensene og bland det hele til en farse. La den hvile i 20 minutter.

Form små boller (svensk kjøttbolle-størrelse, sånn omtrent), og stek dem gylne i litt olje. De blir ofte fritert, men det synes jeg er unødvendig.


Sist serverte jeg dem med hirse, harissa og yogurtdressing (og gule og gode tomater fra egen stue!). Kjempegodt!

lørdag 27. august 2011

Høstsyssel

Hvis du har en symaskin stående (eller kanskje du kjenner noen som har en på loftet?) og kunne tenke deg å lære å bruke den, har jeg et tips til deg: En av de amerikanske bloggene jeg leser, Elegant musings, skal ha en såkalt sew-along. Man velger et felles syprosjekt, og blir guidet gjennom skritt for skritt. Denne gangen er det helsirkelskjørt som skal syes – et finfint basisplagg som er lett å variere, og enkelt nok for de fleste!



Det er heller ikke dumt å delta på om du allerede kan sy, og har et fint stoff liggende – det at du har frister å følge, gjør at du får et insentiv til å faktisk fullføre prosjektet, i stedet for å la det ligge halvferdig i en skuff (dere som driver med en eller annen form for håndarbeid vet nok hva jeg snakker om!).

Det er ikke nødvendigvis noe billigere å sy sine egne klær enn å kjøpe dem, men det er veldig praktisk å ha noen grunnleggende syferdigheter, så man kan reparere klær som er ødelagte, eller tilpasse klær som ikke passer lenger. Også er det jo veldig gøy å lage noe helt selv! Jeg tror jeg skal bruke et nydelig silkestoff som jeg kjøpte for over et år siden (så får det bare være at ull kanskje hadde vært mer passende nå som høsten kommer).

onsdag 24. august 2011

The Story of Stuff


En fin film å se når studielånet brenner i lomma. Har du ikke sett den før, vil jeg påstå at det er vel anvendte 20 minutter – den forklarer på en oversiktlig (om enn kanskje noe forenklet måte) hvilken innvirkning tingene vi kjøper har på verden, og hvorfor vi burde tenke oss om før vi kjøper dem.

Jeg tror faktisk det blant annet var denne som vekket mitt slumrende miljøengasjement for noen år siden.

mandag 22. august 2011

Fylte horn til skolestart

Denne uka begynner skolen både for små og mange store, og skolestart kan være brutal for alle og enhver. Hvis du baker disse hornene og fryser dem ned, får du i alle fall én ting mindre å tenke på tidlig om morgenen: Det er bare å putte dem frosne i matpakka, så er det ferdig tinte og smaker som ferske ved lunsjtider.


Fylte horn er genialt, fordi du slipper å styre med pålegg. I disse har jeg brukt klassikeren feta, basilikum og soltørket tomat pluss valnøtter, som er stappfulle av omega-3, antioksidanter og diverse annet bra, i tillegg til at de gir litt tyggemotstand. Dette er selvfølgelig bare et forslag – du kan bruke akkurat det du har lyst på. Ellers har jeg bare brukt den vanlige brøddeig-oppskriften min, som er grov og god og holder deg mett helt til siste forelesning.

Jeg har regnet ut at alle ingrediensene kostet meg rundt 40 kr – det er 2,50 kr per horn. Prøv å bli mett i kantina for den prisen!

Grove horn med fetafyll
16 horn


Mens deigen forhever lager du fetafyllet:

40 g valnøtter
1 liten håndfull soltørket tomat
1 liten håndfull fersk basilikum
160 g feta

Hakk valnøtter, soltørket tomat og basilikum og bland det i en bolle. Smuldre i fetaost.


Elt deigen, og del den i fire deler. Hver del kjevles til en rund, ganske tynn leiv, og deles i fire trekanter.


Ha omtrent to teskjeer fyll på hver trekant, og rull dem til horn. Bruk eventuelt litt vann i kantene for å "lime".


Dekk til, og la etterheve i 30-45 minutter.


Stekes ved 200 grader i omtrent 15 minutter.

fredag 19. august 2011

Sparetips: Glatte legger, rett og slett.

Jeg har aldri helt skjønt vitsen med at barberhøvler skal ha femti blader, vibrere, være beriket med aloe vera-kompleks og så videre og så videre. Skjønt, jeg skjønner jo hvorfor det er sånn – noe må jo produsentene finne på for å få oss til å kjøpe enda dyrere barberhøvler og -blader. For det er i alle fall ikke fordi det har noen ordentlig effekt, ikke som jeg har merket, i alle fall. Og det er en grunn til at de må selge det med fraser som "Vær sikker på at han ikke kan motstå deg ved å sørge for å ha silkeglatte legger" (fra Gillette Venus' nettsider). Nei, tenk at jeg har gått rundt hele livet uten å ane at det er leggene det står på!

For slik er det virkelig ikke. Men om man kan diskutere hvorvidt hårfjerning er spesielt nødvendig, kommer man ikke bort i fra at det i vår tid er veldig vanlig blant både kvinner og menn. Hvis du kunne tenke deg glatte legger, men helst vil styre unna dyre Jennifer Lopez-effekter med masse unødvendig gimmick, har jeg et bedre alternativ: Gå til anskaffelse av en ordentlig barberhøvel. Jepp, en ordentlig en. Den er solid, den gjør jobben med bare ett blad, og den ser uendelig mye bedre ut enn den plastdritten jeg brukte før. Den kostet en smule mer i innkjøp enn en vanlig høvel – jeg betalte i underkant av 300 kr for modellen R89 fra Mühle på barbershop.no – men til gjengjeld koster en pakke med 5 blader 20 kr (og de brukes på begge sider!). Da skal man ikke barbere seg mye før man har spart inn summen sammenlignet med vanlige barberblader.

Noen kroner dyrere enn den modellen jeg kjøpte, men guri, så fin. Foto: barbershop.no
Da jeg bestilte den, trodde jeg det skulle være en overhengende fare for å snitte av seg beinet ved første gangs barbering, men så langt har det ikke vært et eneste kutt. Så lenge man tar det litt med ro og ikke legger trykk på høvelen er det slett ingen heksekunst. Jeg syntes det virket litt styrete med barberkost og kjøpte en barberkrem som kan brukes uten, og det funker måtelig bra.

At disse høvlene er veldig mye mer miljøvennlige enn vanlige, kommer bare som en bonus. I følge retrorazor.com reduseres avfallsmengden med opp til 90% i forhold til vanlige blader, siden disse både har minimalt med innpakning, og ikke noe plastikk på selve bladet. Og så langt har jeg ikke savnet verken komfortbånd eller innebygd barbergel-applikator. Sorry, Gillette, men jeg har funnet din overmann.

mandag 15. august 2011


Ingen skulle trodd at dette var kjøkkenvinduet til tre slappe studenter.


Pene blomster fra en morfars hage.


Og selvfølgelig noen potter fin og grønn og selvdyrket basilikum.

fredag 12. august 2011

Et dobbeltliv


Øyafestivalen kræsjer med blåbærsesongen, og jeg fører et slags dobbeltliv. Om dagen drar jeg til skogs, og plukker blåbær og bringebær pent og pyntelig i et spann. Om kvelden drar jeg til byen og danser til natta har falt på. Høres jammen ut som plotet til en spennende film.

torsdag 11. august 2011

Ei høne å plukke

Dette innlegget inneholder bare ett stakkarslig bilde jeg tok nå nettopp, da jeg til min fortvilelse kom på at jeg ikke hadde tatt et eneste bilde under selve prosessen med høna. Jeg kan bare beklage og skylde på at jeg var for opptatt med bein og innvoller til å tenke på å ta fram et kamera.

For noen dager siden fant jeg ei høne i frysedisken på min lokale Rema 1000, kjøpte den og tok den med hjem. For mange ville dette sikkert vært en helt udramatisk foreteelse – for meg var det ikke det.

Det første sjokket kom når høna var tint, og jeg oppdaget at den fremdeles rommet diverse innvoller. De var helt sikkert der av en grunn, og i de vintage eksemplarene av Husmorboka og Schönberg-Erken jeg hadde brukt til research vet jeg at det stod at man for all del må ta vare på kråsen, hjertet og leveren for å bruke dem til et eller annet lurt, men jeg fikk i stedet panikk og kastet alt sammen. Sikkert et fryktelig sløseri – jeg skal være flinkere neste gang.

Nå måtte jeg finne ut hva jeg skulle gjøre med høna. Siden jeg var litt redd for å ødelegge hele greia, og det attpåtil var en ganske stor sak på nesten tre kilo, fant jeg ut at det var lurt å dele den i to. Jeg delte den på langs, og brukte rett og slett en brødkniv til å sage over alle ribbeina tett inntil ryggraden på den ene siden, og selv om det sikkert ikke var helt etter boka funket det overraskende bra. I min iver etter å få ryddet unna litt høne fra kjøkkenbenken, puttet jeg hele den ene halvdelen i ei gryte sammen med to gulerøtter, to selleristenger og en løk, alt i store biter, samt et laurbærblad, en teskje hele pepperkorn, et eller to hvitløksfedd og vann så det dekket, og satte det til koking. Jeg tror den kokte nesten fire timer før jeg tok den av plata, silte av kraften og plukket kjøttet av beina på høna når den var litt avkjølt. Kraften kokte jeg inn en del, før jeg helte den på passende små bokser og glass, og frøs både den og kjøttet til senere bruk.

Et lite utdrag fra min fryser.
Den andre halvdelen ville jeg lage coq au vin av, og etter litt googling endte jeg opp med å bruke en slags miks av Andreas Viestad (ikke spør meg hvorfor oppsettet er så rotete) og Palatist sine oppskrifter. Jeg parterte halvdelen ved å skjære av låret og vingen, og så skjære av bryststykket fra ryggraden og ut. Videre delte jeg opp disse delene i passende stykker, og fjernet de delene som var for beinete (for eksempel vingespissene). Disse frøs jeg sammen med skroget, for å koke kraft på seinere – inntil videre har jeg mer enn nok!

Kjøttbitene ble lagt i en rødvinsmarinade etter oppskrift fra Viestad over natta. Neste dag brunet jeg kjøttbitene og grønnsakene fra marinaden i en kjele, og hadde oppi en boks tomater, rødvinen fra marinaden, sitronsaft og sitronskall (dette vil jeg nok være mer forsiktig med neste gang – jeg synes den ble i overkant syrlig) og tørket steinsopp. Så puttet jeg hele kjelen (bruk en uten plasthåndtak!) i ovnen på 140 grader, og lot den stå i overkant av tre timer. Til slutt silte jeg ut sausen og reduserte den, og serverte det hele med aromasopp, potetmos og stor suksess. Dette ble mer enn nok til fire personer – en eller to porsjoner ble også frosset ned.

søndag 7. august 2011

Sparetips: Gratis møbler!

Grunnen til at jeg ikke har nevnt dette før, er vel at det er en såpass naturlig del av mitt liv at jeg tar det for gitt at alle bruker det fra før. Derfor har jeg blitt overrasket når jeg den siste tiden ved flere anledninger har nevnt dette tilbudet for flyttende venner, og de har svart: "Åh, det var lurt. Det hadde jeg ikke tenkt på."

Det er høysesong for flytting. Enkelte studenter skal flytte hjemmefra for første gang og trenger alt av møbler og utstyr, andre skal bare flytte fra ett sted til et annet, og må foreta en justering av sine eiendeler av den grunn. Om du skal det ene eller det andre, men ikke har lyst til å svi av hele studielånet på IKEA, vil jeg bare si én ting:

Bruk FINN Gis bort!

For de som ikke er rakettforskere kan jeg forklare konseptet: Noen har en ting de vil bli kvitt, og legger ut annonse på FINN. En annen trenger nettopp den tingen, ser annonsen på FINN, og henter den. Alle har fått det som de vil, og er fryktelig glade.

Neida, dette er ikke en søknad om å få være med i neste sesong av FINNland. Foto: finn.no
Du må riktignok være kjapp – de fineste tingene kan bli borte i løpet av få timer, så det lønner seg å sjekke daglig. Hvis du er ute etter noe spesielt kan du også abonnere på søk, og for eksempel få tilsendt alle annonser for sofaer i Oslo-området tilsendt på e-post. Ganske kjekt, i grunn.

fredag 5. august 2011

Mon dieu!

Jeg har kjøpt meg ei høne. Og jeg er skrekkslagen.

Ja, jeg baker mitt eget brød, jeg har hyllepapir i skapet, og jeg er kanskje litt mer opptatt av matauk enn gjennomsnittsstudenten. Det er imidlertid fremdeles enkelte grunnleggende husmorkunnskaper det skorter på, deriblant hvordan i alle dager man behandler kjøtt. Det har så klart sammenheng med at jeg ikke spiser noe særlig av det, men jeg vil tro at også mang en iherdig kjøttspiser kan bli nervøs av kjøtt som ikke er ferdig filetert og vakuumpakket.

For min del kom denne innsikten for fullt på en internasjonal speiderleir i Kenya (av alle steder). Vi hadde fått utdelt hele, rå kyllinger til middag som vi skulle tilberede på gassbluss, utendørs, med rimelig begrenset utstyr. Overalt rundt oss parterte ungdommer fra hele verden kyllinger med liv og lyst, mens min norske venninne og jeg snudde og vendte på vår kylling og lurte på hva vi skulle gjøre med dyret (for det så jo faktisk ut som et dyr, og det var kanskje noe av problemet). Hadde det ikke vært for at jentene fra den franske landsbygda til slutt overtok ansvaret, hadde det muligens spøkt for hele middagen.

Men sånn kan man jo ikke ha det – det er mange gode grunner til å kjøpe noe annet enn ferdigstrimlet kylling. Kjøttvarianter som høne og oksehaler er kanskje ikke så vanlige i dag, men det betyr ikke at det ikke kan smake minst like godt som (og sannsynligvis veldig mye bedre enn) ferdigkrydret tacokjøttdeig. Utover at det kan smake godt, er et av de mest åpenbare argumentene prisen. Jeg betalte 40 kroner kiloen for min høne, for kyllingfilét pleier kiloprisen å ligge på en hundrings. Dessuten er det mer miljøvennlig å utnytte ressursene ved å velge kjøtt fra dyr eller deler av dyr som uansett blir produsert, men ikke er populære som mat og av mange rett og slett blir ansett som restavfall. Faktisk blir massevis av høner kastet hvert år: Vi spiser mye egg, men lite høne, og mange produsenter synes ikke det er høy nok etterspørsel til at det er noen vits i å ha dem i butikken.

Men tilbake til start: På bakgrunn av funderingene ovenfor er jeg kommet fram til at høne er en rett jeg vil legge til i mitt reportoar, og i skrivende stund ligger det et fjærkre og tiner i kjøleskapet. Jeg har egentlig ingen idé om hva som bør gjøres med den utover en slags fornemmelse av at jeg bør koke den, men jeg lover å komme med en rapport. Med forbehold om at det blir tacokjøttdeig til middag i morgen i stedet.

torsdag 4. august 2011

Frokostklubben

Jeg elsker frokost! Noe av det beste jeg vet er laaang frokost med nystekte rundstykker, kaffe, juice, aviser og annet digg. Det ble ikke frokost av dét kaliberet i dag tidlig, siden førsteprioritet var å rekke trikken til jobb, men godt var det allikevel: Havregrøt med gresskarkjerner, chiafrø og kli, og banan i store biter som haes i mot slutten av koketida og moses litt (takk for tipset, Ingrid!). Til slutt strødde jeg over noen av blåbærene som jeg plukket i går kveld.


Enkelt, sunt og godt!