Kall meg en krakk

Jeg har jo tidligere gitt uttrykk for min begeistring for krakker – de tar liten plass og har mange bruksområder. Selv har jeg tre, som jeg i likhet med det meste annet jeg har av møbler er knabbet fra loft og kjellere hos slektningene mine. Alle sammen er i stålrør, av den typen man kan finne overalt på loppiser og brukthandler, men mens to av dem er i fin svart skai, har den ene hatt et slitt, rødt trekk som ikke egentlig passet så godt med resten:

Men det er jo verdens minste problem å fikse. Fram med skrutrekker og hammer.

Først skrudde jeg av beina.

Og så polstret jeg hjørnene, som i utgangspunktet var uten polstring og derfor ganske slitt, med litt vatt. Jeg festet den rett og slett med fryseteip siden det var det jeg hadde, og det funket strålende. Den syntes jo ikke når voksduken kom oppå.

Fryseteip er åpenbart et uunnværlig hjelpemiddel i hverdagen min.

Jeg klippet ut en passende firkantet bit med en fin voksduk, og festet den stramt i hver side.

Så fant jeg fram stifter og hamret i vei. Det hadde sikkert vært enda lettere om jeg hadde hatt en sånn stiftepistol, men det funket fint med stifter og hammer også – man må bare passe på at man får feste stoffet ordentlig i brettene. Jeg begynte på midten av hver side (der jeg hadde festet teipen), og jobbet meg utover til hjørnene.

Til slutt klippet jeg av det overflødige stoffet i hjørnene, skrudde på beina igjen, et voila! En finfin prikkete krakk:

Når det gjelder interiør, er jeg nok for litt moderasjon i mangfoldet. Jeg synes i alle fall den passer litt bedre sammen med krakkevennene sine nå.

Plommetid

Planen min i går var egentlig å dra på Blindern for å la meg forvirre av Walter Benjamin. Men på veien plasserte skjebnen noen plommer i mitt synsfelt, de lokket og lurte med subtil rødme og fikk meg til å stanse sykkelen, spandere litt studielån på to kurver og sykle hjem igjen for å sylte. For mens Blindern etter all sannsynlighet også står i november, er plommesesongen så kort, så kort (ganske kort, i alle fall), og ærlig talt, Walter – vi kommer vel til å tilbringe nok tid sammen denne høsten uansett.

 
Jeg lagde to forskjellige syltetøy – et med noe rabarbra som jeg frøs ned tidligere i sommer, og et som fikk smak av stjerneanis og kanel. Begge to er helt nydelige. Min eneste bekymring nå er at jeg kommer til å spise opp alt før nyttår. Dessuten er jeg litt sur på foreldrene mine for at de hugget plommetreet de hadde i hagen (for å bygge GARASJE! Pøh.). (hvis noen tilfeldigvis har et plommetre til overs er det bare å si i fra, altså.)

Jeg gidder ikke å rense plommene for steiner, men bare teller dem før jeg hiver dem hele oppi en gryte. Da kan jeg bare plukke dem ut når syltetøyet er ferdig, og steinene har løsnet helt av seg selv. Jeg mistenker også at det er en del pektin i steinene, som gjør at syltetøyet stivner bedre – det er i alle fall det i sitrussteiner. Hvis det er noen som faktisk har peiling på dette er det bare å rope ut. Uansett synes jeg ikke det er nødvendig å tilsette mer pektin i rent plommesyltetøy, mens det som også inneholdt rabarbra trengte et par teskjeer.

Det er relativt lite sukker i disse oppskriftene, men jeg syntes det absolutt ble søtt nok. Ha eventuelt oppi mer hvis plommene du bruker er sure – det er bare å smake seg fram.

Plomme- og rabarbrasyltetøy
med vanilje
To middels glass

350 g rabarbra
500 g plommer med stein
250 g sukker
2–3 ss vann
1 vaniljestang
Evt. 2–3 ts fruktpektin (grønn Certo)

Tell plommene. Ha hele plommer, rabarbra, vann og sukker i en kjele og la det koke opp på svak varme. Når plommene begynner å gå i oppløsning skraper du ut frøene i vaniljestanga og har de sammen med selve vaniljestanga i kjelen. La det koke i en halvtimes tid til plommene er helt i oppløsning – rør av og til. Sjekk konsistensen ved å ta litt på en teskje og la det kjøle seg ned. Tilsett eventuelt litt pektin og gi syltetøyet et oppkok igjen. Så tar du ut samme antall steiner som det var plommer og vaniljestang og heller syltetøyet over på rene, kokte glass.

Plommesyltetøy
med stjerneanis og kanel
To middels glass

1 kg plommer med stein
200 g sukker
3 ss vann
1 hel stjerneanis
1 hel kanelstang

Tell plommene. Ha hele plommer, vann og sukker i en kjele og la det koke opp på svak varme. Når plommene begynner å gå i oppløsning har du i stjerneanis og kanelstang. La det koke i en halvtimes tid til plommene er helt i oppløsning – rør av og til. Så tar du ut samme antall steiner som det var plommer, stjerneanis og kanelstang og heller syltetøyet over på rene, kokte glass.

Skalkeskjul

Du veit når gulosten bare er en liten skalk som det er umulig å skjære skiver av, og den blir liggende innerst i kjøleskapet til den er så inntørket og hard at du sannsynligvis kunne brukt den som drapsvåpen, eventuelt – litt avhengig av fuktigheten i kjøleskapet ditt – har forvandlet seg til en ugjenkjennelig, illeluktende masse (som forøvrig sikkert også kan brukes som drapsvåpen)? Det er i alle fall ikke et helt ukjent scenario hos meg. Derfor har jeg nå er boks i fryseren dedikert til disse osteskalkene (med den treffende påskriften OST).

Jeg innser at dette bildet sannsynligvis er litt uinteressant, men da har dere i det minste ... eh, bevis, eller noe.

Der kan de nemlig ligge uten problem helt til jeg trenger topping til pizza, eller en dag bestemmer meg for å lage pestosnurrer, for eksempel:

Da lager jeg en form for grov gjærdeig (denne, for eksempel, eller en helt annen) og kjevler den ut i to rektangler etter at den har forhevet.

Så fordeler jeg et glass (ja, juks, jeg veit) med pesto og strør over osten. Den er lettest å rive i halvfrossen tilstand, synes jeg.

Ruller deigen sammen til en pølse, skjærer den opp i biter og setter dem på et brett til etterheving.

Og etter en snau halvtime i ovnen ved 200 grader, har jeg gylne, fine pestosnurrer som kan fryses og taes med på universitetet.

Du kan forresten fryse ned for eksempel en halv gulostpakke og ta den opp når du er ferdig med den andre halvparten, men jeg synes osten kan bli litt kornete av å fryses, så jeg unngår det helst. Kjøp heller mindre pakker hvis du er redd for å ikke spise den opp.

Men – men – men – hva om det ikke er gulost, men BRUNOST man har rester av? Da kan du lese dette innlegget.

10 greie sparetips

Til glede for de som er ferske studenter denne høsten, og kanskje også de som har vært i gamet en stund – her er ti sparetips som bør være greie å følge for de fleste, uten at man trenger å velte om på hele hverdagen. Det er stort sett en oppsummering av ting det har stått om på bloggen tidligere, og ikke nødvendigvis en topp ti-liste, men rett og slett tips som jeg anser for å være enkle og stort sett relevante i studenthverdagen.

Først vil jeg bare gjøre én ting klart: Det som antakelig spiser mest av budsjettet ditt som student, er boutgifter. Det er også her det monner mest å redusere kostnadene, men samtidig er det kanskje den vanskeligste posten å endre på – i alle fall med dagens boligmarked. Når det gjelder alle andre utgifter, derimot, funker disse tipsene som greie regler for min egen del. Jeg følger dem ikke nødvendigvis slavisk, men de er fine rettesnorer som skaper litt luft i budsjettet mitt, så jeg kan ha et ganske avslappet forhold til hva som befinner seg på kontoen min til daglig.

1. Dropp kjøtt. Kjøtt er dyrt, miljøskadelig og overhodet ikke så nødvendig i et kosthold som mange tror. Du kan både gå for enkelte helt vegetarianske eller veganske retter, og bruke mindre kjøtt i de kjøttrettene du lager. Erstatt det gjerne med kikerter eller bønner hvis du vil holde proteinnivået oppe. Jeg tør påstå at så å si alle vegetarrettene på denne bloggen er billigere å lage enn en nesten hvilken som helst kjøttrett.

2. Lag maten din sjæl. Og da mener jeg ikke bare å droppe restaurantbesøk og takeaway. Hjemmelaget mat er både sunnere og bedre på smak, og ikke minst nesten alltid billigere enn Fjordland og posesupper. Det trenger heller ikke å være spesielt mer tidkrevende (sjekk ut etiketten Kjapp mat her på bloggen for middagsretter du bør klare å lage på under et kvarter) eller vanskelig. Hvis du ikke har laget noe særlig mat fra bunnen av før, vil jeg anbefale å investere i en bra, grunnleggende kokebok. Jeg kan anbefale Den norske vegankokeboken av Vilje Bech (kan kjøpes her), som i tillegg til å inneholde mange gode veganske oppskrifter (jf. pkt. 1) gir mange fine tips om blant annet kosthold og grunnleggende teknikker. 

3. Kjøp god kvalitet. H&M-klær er kanskje billigere, men er til gjengjeld som regel av lav kvalitet, hvilket resulterer i at du må kjøpe klær oftere. I tillegg kommer de miljømessige og etiske betenkelighetene ved å kjøpe den typen klær. Sjekk kvaliteten på stoff og sømmer, og at snittet kler deg – at klærne er dyre er ingen garanti.

4. Kjøp brukt. Både klær og møbler. Her har du sjansen til å finne nettopp god kvalitet (jf. punkt 3), uten at det koster skjorta (ehe). Enkelte bruktbutikker opererer med priser som lett matcher vanlige butikker, så det er størst sjanse for å gjøre et kupp på loppemarked.

5. Skriv handleliste. Dette gjelder ikke bare i matbutikken. Ikke kjøp noe med mindre du vet at du trenger det. Veldig mange behov oppstår når du står i butikken, og varer bare så lenge du oppholder deg der. Gå heller hjem og tenk over saken – du kan alltids gå tilbake dagen etter (eller helst neste uke!) hvis du er kommet fram til at denne tingen faktisk er helt uunnværlig.

6. Smør matpakke. Enkelt og greit. Studentkaféer kan være så subsidiert de bare vil – det er alltid billigere å lage mat selv (jf. punkt 2). Alternativt kan du lage maten din selv på campus.

7. Dra på vors. Og bli der. Hjemmefester er veldig mye billigere enn byturer, rett og slett. Og ærlig talt, det er jo alltid morsomst på vorspielet.

8. Prioriter det som er gratis. Prøv å unngå aktiviteter som koster penger, det er nemlig veldig mye morsomt som du kan gjøre uten at det koster en krone. Følg med på hva som skjer, og utnytt det. Få gratis underholdning som publikum på tv-show heller enn å betale for kinobillett, sjekk om du kan dra på noen faglige seminarer med servering hvis du er lei av pkt. 6, og velg hyttetur framfor hotellferie.

9. Reparer! Mye kan du gjøre sjæl gratis (eller i alle fall tilnærmet), men det pleier også å lønne seg når du må få noen andre til å gjøre jobben – i alle fall hvis du har fulgt punkt 3, og kan regne med at tingene dine holder noen år til etterpå.

10. Unngå salg. Å handle på salg er en kunst, og veldig ofte kan røde prislapper få en til å kjøpe ting en aldri ville sett på i utgangspunktet – og veit du, da har du faktisk ikke spart noe som helst. Utvis sunn skepsis til supertilbud (butikkene setter faktisk ikke ned prisene for å være snille) og unngå salg med mindre du har enorm selvdisiplin. For all del, du må gjerne benytte deg av 2 for 3-tilbud og 10 kroners marked på for eksempel basisvarer, men vær klar over at butikken gjerne finansierer tilbudet ved å sette opp prisen på noe annet.

Og sånn går no dagan. Hvis du ble grepet av spareånden og synes ti tips var alt for lite, kan du sjekke ut etiketten Sparetips. Og hvis du har et ultimat (og enkelt, da) sparetips som du vil dele med oss andre, blir jeg kjempeglad for innspill i kommentarfeltet!

Et syltetøy i nøden

Hva gjør man når Øyafestivalen har gått hardt utover augustbudsjettet, man oppdager at man har glemt å søke om studielån (og alle som har hatt med Lånekassen å gjøre veit at søknadsprosesser hos dem ikke nødvendigvis er en spesielt kvikk affære) og man trenger bursdaggave til en venninne i en fei?

Jo – man tenker at det var flaks med den bærturen tidligere i uka, koker opp litt syltetøy, pynter glasset etter beste evne og håper at det blir satt pris på. Og det tror jeg det ble.

(Gratulerer med gårsdagen, Kristina!)

Hvis noen lurer på hvordan man lager syltetøy, gjorde jeg det omtrent sånn denne gangen (med 500 gram bær): Kok opp bær med litt vann (1 dl, omtrent) og la det koke noen minutter til bærene er myke. Ha i omtrent 3 ts fruktpektin (jeg bruker den grønne posen fra Certo som de selger i alle matbutikker), kok litt til, og så den søtningen du vil til du synes det er søtt nok (jeg brukte litt honning og litt brunt sukker, mest fordi det var det jeg hadde liggende).

Kok opp en kjele med vann, ha i glassene du skal bruke (jeg fikk nok til to middels store glass) og kok dem noen minutter til de er sterilisert. Ha varmt syltetøy på varme glass – så fulle som mulig og med minst mulig søl –, sett på lokkene og sett til avkjøling. Da danner det seg et finfint vakuum som gjør at glassene kan oppbevares i romtemperatur i månedsvis. Åpnet bør de oppbevares i kjøleskap.

Hei igjen.

Jøsses. Dette ble en litt uplanlagt bloggpause. Håper dere har hatt en fin sommer! Dere trodde kanskje jeg hadde stukket til Australia med en eller annen finanskriserammet spanjol som jeg møtte på heisatur i Magaluf, men NEIDA. Jeg har bare vært fullt opptatt med å jobbe, reise med tog, være på festival og å omgås lamaer i Rondane:

og VIPS! så hadde det gått over en måned. Tilgi meg? Ikke? Hva hvis jeg gir dere en oppskrift på en kjempegod, veldig kjapp (og veldig sunn!) gryte med kikerter, spinat og hvitløk? Ok, da.

Denne retten kan minne litt om en hurtigversjon av den gule og grønne kikertgryta (selv om også den er relativt grei å lage) – du bør fint klare å ha den ferdig på under 15 minutter. Kombinasjonen masse hvitløk og enkel tilberedning gjør den perfekt for de dagene sommerforkjølelsen har tatt litt overhånd.

Et lite tips når det gjelder tomatpuré: Kjøp på tube i stedet for på glass! Tomatpuré på glass blir nesten alltid dårlig før jeg rekker å bruke den opp, mens den på tube har omtrent ubegrenset holdbarhet, virker det som. Jeg pleier å bruke den økologiske fra Ica.

Kikerter med spinat og hvitløk

2 små eller 1 stor porsjon

3 hvitløksfedd

1 god ts malt spisskummen

1 ts paprikapulver

200 g frossen spinat

1 ss tomatpuré

ca. 1 ss balsamicoeddik

1 boks (400 g) kikerter

1 skvett sitronsaft

Salt og pepper 

Skrell og press hvitløksfeddene. Varm olje i en gryte og stek hvitløk og krydder på middels varme i noen minutter. Ha i spinat, tomatpuré og balamicoeddik, rør til spinaten er varm. Ha i kikerter og stek videre til alt er gjennomvarmt. Smak til med sitronsaft, salt og pepper.

Det passer bra å spise gryta med litt godt brød til – selv om jeg skal innrømme at jeg spiste den slik mest fordi jeg var superslapp og ikke gadd å lage tilbehør. Dog, hvis du er enda slappere enn meg, klarer gryta seg helt fint på egenhånd (men da er det tvilsomt at den holder til mer enn ett måltid).

Auberginolini

Jeg tror jeg er blitt bitt av en slags aubergine-basill, i alle fall går jeg rundt å tenker på aubergine hele tida om dagen. Når jeg sover drømmer jeg om friterte aubergineskiver, baba ganoush på falafel, diverse georgisk aubergine-mat som jeg ikke husker navnet på (bare at det sikkert har masse zj-lyder).

Fin frukt (ja, for det er faktisk en frukt), 'a gitt.

Heldigvis har grønnsakshandleren på hjørnet helt nydelige auberginer om dagen, så det er ikke noe problem å virkeliggjøre mine drømmer. For eksempel i form av en digg, chunky tomatsaus.

Tomatsaus med aubergine

1 middels stor aubergine

1 løk

2 fedd hvitløk

1 boks tomater

Et par soltørkede tomater

1 ss tørket basilikum

En dæsj balsamico

En dæsj fløte

Salt og pepper

Vask auberginen og skjær den i centimetertykke skiver. Strimle skivene.

Ha auberginestrimlene i en kjele med olje og la dem surre på middels varme. I mellomtida hakker du løk og hvitløk. Ha det oppi kjelen når strimlene har begynt å mykne. Stek i noen minutter til.

Ha oppi boksetomater, soltørkede tomater i strimler og basilikum. Smak til med balsamico, fløte, salt og pepper. La det koke i en ti minutters tid.

Ferdig! Nå kan du bruke den til hva du måtte ønske. Sist brukte jeg den til lasagne.

Tips: Du kan gjerne ha i en håndfull hakkede valnøtter til slutt, så øker næringsinnholdet i tillegg til at det blir god smak og mer å tygge på.