Etter at jeg bestemte meg for å forgrønne mine fingre og forsøke meg på å dyrke tomatplanter i vinduskarmen, har hverdagen min endret seg. Kan jeg lenger la humla suse, pakke tannbørsten og reise min vei på impuls? Nei. Hjemme er det nemlig noen som trenger min kjærlige omsorg og pleie. Eller, i alle fall vann en gang om dagen. Fordelen med å bo i kollektiv er heldigvis at man kan prakke vanningsoppgavene på sine romkamerater. I disse ferietider er det imidlertid mer komplisert, da leiligheten tidvis står aldeles tom! I stedet for å gå til innkjøp av fancy og dyre selvvanningspotter, lagde jeg mitt eget selvvanningssystem da jeg reiste bort forrige uke:
Fyll flasker med vann. Jeg hadde bare halvlitersflasker, noe som kan bli litt snaut hvis man skal være borte lenge, så bruk gjerne halvannenliter hvis du har. Hos oss går det mest i springvann – dette var alle flaskene vi hadde, og vi har ikke pantet på flere måneder.
Legg en passende bit med stoff over tuten og fest den stramt med strikk eller hyssing. Jeg brukte noe bomullsstoff jeg hadde liggende, men jeg kan forestille meg at gamle strømpebukser passer utmerket til formålet.
Sett flaska på hodet oppi planten. Sånn, nå kan du reise bort med god samvittighet.
Jeg har også noen basilikumspirer som er for små til flasketrikset. Disse plasserte jeg på vått avispapir og flyttet til et skyggefullt sted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar