I badstua

Friluftsboka bringer oss enda et relevant emne i friluftsmenneskets liv: Badstusittekunsten.

Jeg må ærlig innrømme at hovedgrunnen til at jeg i det hele tatt lager dette innlegget, er for å få anledning til å poste dette fantastiske bildet:

Sånn. Nå er det gjort. Da kan vi gå over på mindre viktige saker.

Kapittelet har undertittelen "På besøk hos Trygve Brodahl". Denne Brodahl går så vidt jeg kan forstå under økenavnet "Skautrollet", og er mannen å gå til for badstutips. Wikipedia forteller meg at han var skiløper, og ellers var han tydeligvis en travel kar, i alle fall i badstusammenheng. Bare hør her:

Han legger på noen vedpinner, kikker på termometeret, sender en kar ut til luftning, -- hjelper en annen med litt vann til såpevask, -- lar en tredje få en omgang med bjerkeriset, -- samtidig som han holder en jevn, naturlig samtale igang med de interesserte friluftsfolkene som er gjestene hans. (Friluftsboka)

Han påpeker også at 2x3 m er mer enn godt nok til badsturom, og det ikke kreves stort til vegger -- faktisk er et telt nok, eller en tynn bordbeklædning utenpå murveggen i byleiligheten. Noe for kollektivet?

En annen badstuentusiast er Dr. Einar Møinichen, som kan fortelle at badstubadet både bedrer blodcirkulasjonen og setter stoffskiftet opp, mykner opp stive og revmatiske muskler samt efterlater et usedvanlig velvære. Dog skal man passe seg hvis man har tuberkulose, magesår eller lignende, og Brodahl advarer dessuten mot å drive anstrengende gymnastikk underveis -- mosjonsgymnastikken får du gjøre unna i forkant.

Kapittelets avslutningsvise skildring av frokost dagen-derpå (badstusittingen, altså), med "syltetøi fra egen matauk" gir meg lyst til å løpe avgårde til nærmeste badstu. Den befinner seg dessverre i Studentidrettens treningssenter, og minner såpass lite om bildet ovenfor at jeg mistenker jeg vil bli skuffet. Men at badstu er bra, kan vi vel alle være enige om, og si som Dr. Møinichen: "En gang badstubader, alltid badstubader."